DICO TRILINGUE

 

TupuriFrançaisAngalais
Maysay de sa' hããre Maysay lie le fagotMaysay is tighting the firewood
Maysay de maŋ hããre tiMaysay porte le fagot sur la teteMaysay is carrying the firewood on the head
Cɔɓwɛ hee taarag ɓaale ɓɛ gàTchobwé ne porte pas de chuassure Tchobwe is barefoot, Tchobwe does not wear shoes
Maywããyaŋ de ko LaasɛnwaMaiyang est en train de regarder LassenwaMaiwayang is looking at Lassenwa
Cooren rug de wɔɔrɛ debaŋLe mil est bien murThe milet is well riped
Cooren ndar ti kluuri debaŋle mil a des gros épis 
À diŋ coore garà sawcàyIl s'agit du sorgho Saotchaï 
Wããniwa wɔ de kee kɛfdɛr ma had jag depùr de TaynenwaWaniwa et Taynenwa sont en train d'apprendre à lire en langue tupuriWaniwa and Taynenwa are learning how to read in tupuri
kããɗa de maŋ ti Lɛ'kããwa de bìiKanda aide Lekarawa à soulever la cuvette d'eauKanda is helping Lekarawa to carry the washbowl on the head
Taarage maa de way de laage lageLà sont posées des sandelettes  
tagteɓay de urgi ciŋ de graŋla chauvesouris est en train de s'envoler  
Mayfaada de ɓɔ' hɔɔlɛ ne weere ɓɛ wɔMaïfada prépare à ses enfantsMaifada is cooking food for her children
Yaŋpɛlɗa de bɔr wùu jag sweeYanpelnda s'échauffe devant le foyerYanpelnda is warming herself beside the firebox
Wùu cɔg Yaŋpɛlɗa dɔɔLe feu a brulé Yanpelndafire burnt Yanpelnda
A hay hee dɔɔ ti wùuElle avait mis sa main au feuShe put her hand in the fire
Man ɓɛ de tugun hɔɔlɛ yɛ' laySa mère tourne le couscousHer mother mixting fufu
Lamra de ko neneLamra regardeLamra is looking
Mbɛɛrɛ nen ɓɛ gɔ yɔgge de piiri de wɔɔrɛ cwɛlgɛdɛSes yeux blancs sont sortis 
Cɔ' sug ɓɔ laa wããre noSois attentif et ecoûte. 
Sug Laawa kluuriLawa a des grosses oreillesLawa has big ears
Á laa wããre jobo gà haseIl n'écoûte personne.Il does listen to nobody
Daŋra ɗaa cúgíDanra fûme Danra smokes/ Danra is a smoker
Welba bay laa sug waWelba n'écoûte pasWelba does not listen
Hay mbɔ ba' sɔCalme-toi. keep quiet
Ndi fɛr yaŋ lɛJe reviendraiI will be back
ndi ko gà mamúJe ne savais pas frère/Sœur / Je suis désoléI din't know brother/ I am sorry brother
Raa wa sɔNe pleure plusCry no more/ Don't cry
je ma dɛŋ de jeegeCelui-là/ Celle-là est en train de labourer 
Wɛln de hee jag ne joboL'enfant est en train de saluer quelqu'unThe child is greeting somebody
Baayaŋ de jee pàyBayang laboure un champ 
Wel-wɛrdày de kɔɗ dɛ̀ɛrɛ̀ wɔle berger pait des boeufs le has big ears
Dɛ̀ɛrɛ̀ ɓɛ̀n wɔ de gɔɓreSes boeufs sont grasSes does listen to nobody
Mbargà hee klaŋ ti dɔ cegMbarga aime trop discuter.Mbarga wore a cap because of the heat
Bulgà 'waa war dɔɔ hẽẽne Boulga shouted out of fear
Daŋmo de ma' balɔŋ  
Wããwa de yɔg õõbe  
Tàabay hay lɛ jag gutug Tàabay does not listen
Haw ɓɛ de ãdgeil est joufflu 
Waŋ ma de pùy jɔŋ hẽẽne ne heneil a eu peur du blanc 
Nisɔ lay, konsɔ lay, wɔ de 'waa siŋ Nisso et Konso sont en train de chanter 
Dɔbaa de yɛrgeDoba est en train d'écrireDoba is writing
Pɔl de naa brigPaul façonne des briquesPaul is laying blocks
Rɔŋwɛ diŋ je boo tíŋRongwe est un maçonRɔŋwɛ does not listen
Mbaydàŋ de hayle ti jɛŋ gɛrhẽẽ-piriLe singe est assis à côté de l'âneThe monkey is seated beside the donkey
Gɛrhẽẽ-pirn de ko mbaydàŋ dɛŋeLe zèbre regarde le singe qui est debout.The zebra is looking at the standing monkey
Kɔŋne gay ra gɔIls crevent de faimThey are starving
À pud wɔils ont demangéThey have relocated
À sa' wɔ fẽẽre ɓaaran ti piriIls ont emballé leurs bagages sur le chevalThey have packed their luggages on the back of the horse
́Bàl maa re coore jar gɔ noL'éléphant qui mange le mil des gens.The elephant which eats people's milet
Waray de lɛd cẽẽ jag piyɛwWaray est en train de pécher du poissonWaray is catching fish
Á kal gɔ de jag tɔŋ mbuhuIl est sorti tôt le matin 
Wǔr bày de naage wà ɗaNous n'avons pas encore enlévé 
Jobo fid trum ɓɛ gɔ síigìQuelqu'un a fait sortir sa langue 
Rɔ́b ɓɛ̀n de yɛrgɛ̀Sa robe est rayée 
Weere wɔ de dag jõõLes enfants dansentWeere does not listen
Blɔɔn de bag yáŋ meL'homme me donne de conseilsThe man is given some advices
Wãy ma dɛŋ de had jarCette femme est en train d'enseigner des gens 
Weere wɔ de joŋ hragge nenceeLes enfants jouent à l'ombreWeere does not listen
Mayre wɔ de blúmgì nen bìiLes filles nagent dans l'eau 
Lodgà wɔ de ŋgaɓ jag ɗeere de SɔdgàLodga et Sodga sont en train de faire une course 
Fàare yaŋ ti hɔlaŋ Fatwãy wɔ de KokrɛwIl y a une discussion en Fatoing et Kokreo 
Ɓaale Wúmo gɔ de caageLe pied de Woumo est coupéWoumo's foot is cut
Jar da raŋge ɗuu wɔ sùu jag sìigì ni waŋLes touristes sont venus hier au lamidat 
Wãy de dɛf kere ne mbargaLa femme prépare de la bouillie à son enfant 
Swaare de wɔge hoo tããguSouare est en train d'aller cueillir des citronsSwaare does not listen
Wãyn de wɔge de banan líŋLa femme est en train d'amener la banane à la maison 
Ɓlɔɔn hay lɛ sa' hããreL'homme était allé chercher du bois de chauffageƁlɔɔn does not listen
May maa dɛŋ de hoo kɛfdɛr dɔɔ ɓɛCette fille porte sur elle des documents 
Wãyn de kuu mbarga fáaleLa femme a attaché son enfant au dosWa̧yn does not listen
Weln se seege de pããre kag dɔɔLe garçon marche avec les œufs en mains 
Weere wɔ ti lakɔlɛdes enfants à l'école 
Wùr 'waa siŋ togɔɗ sir KamerunNous chantons l'hymne du Cameroun 
Wùr lag hadge ɓiŋ kããraNous nous assayons ensemble pour apprendreWùr does not listen
Wùr tɔr feele tum de tɔŋNous ballayons la cour chaque jour 
Líŋ ni wur mokay, wùr kay kããra ti jɔŋreChez nous, on s'entraide dans les travaux 
Wùr da kããraNous nous aimons 
Wùr de kagre líŋ ni wur debaŋNous avons beaucoup des poulets chez nous 
Gedagu diŋ fen regeLa patate est un aliment 
À re ne de sãyOn le mange avec douceur 
Coore diŋ fen regeLe mil est un aliment 
À ɓɔ' hɔɔlɛ de ɓɛOn prépare le couscous avecÀ does not listen
Này diŋ fen regeLa viande est un aliment 
Wùr de' hɔɔlɛ ti kããraNous mangeons en groupeWe eat in group
Pããre kag diŋ fen regeL'œuf est un alimentEg is a food
Swɛ́ɛ fen diŋ sogeL'arachide est comestible 
Sug nee diŋ fen regeLe légume est comestibleSug does not listen
Cẽẽ diŋ fen regeLe poisson est un aliment 
Wùr re cããre mbaalaNous mangons du maïs 
Cããre mbaala ma cɔgge de cõõrele maÏs grillé est délicieux 
Daguje wɔ de banan diŋ fẽẽre rege  
Welyaŋ de so yɛ́g  
Jar jɔŋ wɔ jɔŋre maa de gaali wɔ deɓaŋ  
Maytabay de sãã õõbe  
Á sa̧a̧n diŋ fardaElle coud le pagneShe sew a wrapper
Je maa yɛ' diŋ waŋCelui-là est un chef/roiThis man is a chief/king
Fẽẽre maaga á wãã ɓuy jar jɔŋ neTout ce qu'il dit on le faitEverything he says they excute it
Tayne de yɛr lɛ́ɛdɛ̀rɛ̀Taïné est en train d'écrire une lettreTainé is writing a letter
Á yɛrn diŋ de may ne?Qu'est-ce qu'elle écrit?What does she write/ What is she writing
Blam maaga á yɛ́r lɛ́ɛdɛ̀r gɔ mono, sɛ kaŋ dɔɔ ti ɓɛAprès avoir écrit la lettre elle la signeAfter writing the letter, she signs it.
Kosɛnɗa wɔ de Paale wɔ de wɔge ti lakɔlɛKossenda va à l'école avec PaléKossenda and Pale go to school
Á raw wɔ de jag tɔŋ mbuhu de 8h 00.Ils vont tôt le matin à 8h00.They go early at 8.30 pm
Á bay wɔ wɔge ti lakɔl gɔ blam wa haseIls n'arrive jamais en retardThey never arrive late
À laa lɛ gɔ líŋ ti lakɔl de 15h30.On sort de l'école à 15h30.We close at school at 3:30 pm
Taŋgu maaga wùr raw líŋ, wùr yɔg ɓil tiŋ lakɔl gɔ ɗa.Avant qu'on ne rentre on lave la salle de classeBefore we go home, we first dry clean the classroom
jobo de wee cooreQuelqu'un est en train de récolter le mil.Somebody is harvesting milet
Nããre wɔ de ndu cooreLes femmes sont en train de piler le mil.Les does listen to nobody
Mayre wo de naŋ swɛɛLes filles sont en train d'écraser l'arachideMayre does not listen
Mbarga da faa jag debaŋMbarga aime trop discuter.Mbarga likes arguing too much
Wùr jɔŋ susɛ' weNous vous remercionsWe thank you
Ko se ɓɔ de ɛlɛFais attention à toiBecareful! Take good care of yourself
Taywa de ma' teɓaleTaïwa joue au tamtamTaiwa plays drum
Wùr ráw ti lumo súuHier, nous étions au marchéWe went to the market yesterday
Wùr ràw tɔŋ GisyaDemain, nous irons à GuissiaWe will go to Guissia tomorrow
Wùr yaŋ ɓɛ jamNous allons bienWe are fine
Nday gɔ ene?Comment allez-vous?How are you?
Ndi hee jag moJe te salueI greet you/ greetings!
Ndi hee jag weJe vous salueI greet you/ greetings!(plural)
May jɔŋ ne?Qu'est-ce que tu as? /Qu'est-ce qui t'arrive?What happened to you? What do you have?
Naa mo tay ti gɔ se kããraRéunissons-nousLet's gather together!
Pa̧a̧re ɓi yàŋ tenen lag ɗaMes parents encore vivantsMy parents are still alive
Naa jɔŋ susɛ' ne BàaNous remercions DieuWe thank God
Bàa da moDieu t'aimeGod loves you
Nday nàa we?Avez-vous bien dorm?/ Comment avez-vous dormiHow did you sleep
Wùr sìi we jamNous avons bien passé la journée/ Nous allons bienWe are fine/
À ɗee me ga AlbertOn m'appelle... I am called...
Mo dɛŋ la diŋ Podyaŋça c'est PodyangThis is Podyang
Ɗuu ɓɛ ga PodyaŋIl s'appelle PodyangHis name is Podyang
Naa yìŋ yàŋ tɔŋNous nous rencontrerons demainWe will meet tomorrow
Naa mo yíŋ tɔŋRencontrons-nous demainsLet's meet tomorrow
Awelɛ tɔŋ yãã pɔɗge ɓay no venez demain chercher votre paye come tomorrow to collect your pay out! (plural)
Naa fɛr lɛ gɔ de wǔr ɗegɛrɛ Revenons aux environs de midiLet's comback around midday
Ndɔ raw de yáŋ debaŋ Tu es trop généreux.You are so kind
Ree po baywàIl n'y a pas de problème 
Ree bay gɔ ni wàIl n'y a pas de problème 
Nàa jíilì wàNe crains rien 
Ndi jɔŋ kɛmkɛm moJe t'en supplie 
Sɛn jɔŋ mo po gàça ne fait rien 
Hor we sug ti pããre ɓayRespectez/obeissez vos parents 
Ndi jɔŋ jɔŋge lá/ Ndi jɔŋ jɔŋge la?Que dois-je faire? 
Fug ɓil gɔ me tiPardonne-moi 
Nday jar jɔŋ hãyhãy wɔVous les fouteurs de trouble 
Solay yàŋ dɔɔ ɓiIl y a de l'argent en ma possession 
sad we yo ɓay de mblaagáAttachez vos reins avec de la ceinture 
Cúg naa bay wùu gàIl n'y a pas de fumer sans feu 
Pir wɔɔre ree saaleIl faut pas se fier à l'apparence 
Blum jɔŋ ɓi sír ɓɔg gàIl n'y a pas deux capitains dans un bateau 
À naa yõõre bay wùu gà  
Cwɛɛ lɔŋ ɓrɛŋ gà  
Bawgà diŋ je de wǔrBaoga est un célibataire 
Susɛ' bàa ɗaar gàJe ne te/vous remercierai jamais assez 
Ndarwà diŋ wãy jɔŋreNdarwa est une femme travailleuse 
Á da jɔŋre debaŋElle/il aime beaucoup le travail 
Daga wǔr mo lɛ'gɔ gesiŋ deparday ndi suuIl faut que se soleil se couche je me couche( pour dormir/se reposer) 
Cakaw da ca getɛ' debaŋTchakao aime trop mentir 
Riŋwa diŋ je ca tiRinwa est un coiffeur( coiffure homme) 
Maytemwa diŋ je dee tiMaitemwa est une coiffeuse( en tresse) 
Kɛmkɛm ɓɔ cẽẽ ti gɔ me ɗaRase-moi d'abord s'il te plait 
Mocẽẽtin de saŋLa lame de rasoir est tranchante 
Ma' we dɔɔ wɛr ɓɛApplaudissez pour lui 
Yɔg we dɔɔ ɓay gɔ taŋgu maaga nday reeLavez-vous les mains avant de manger 
Lɛd we naa wàNe dormez pas 
Daga jobo mo hãy we wàQue personne ne vous derange 
Kne' we se ɓay gɔAppretez-vous 
Ndar we kããra wàNe vous insultez pas  
Hay we kay kããraAidez-vous les uns les autres 
Lag we ti holaŋ kããra jamSoyez en paix avec les uns les autres 
Fug we ɓil ne kããraPardonnez-vous les uns les autres 
kay we kããra jag jɔŋreaidez-vous les uns les autres au travail 
Kay we kããra nen naw ma de gàlíEntraidez -vous dans les moments difficiles 
Hor we sug ti maa kluuri ɓay wɔRespectez vos aînés 
Hor we sug ti waŋre wɔ layRespectez aussi les autorités 
Jobo jɔŋ mo we de ɓlage no, sõõ ɓil ne hȩn ti wàSi quelqu'un te fait du mal, te mets pas en colère contre lui 
Sõõ ɓil deparday wàNe sois pas prompt à la colère 
Ɗaw jag jílì mbɔRetiens toi 
Hay ɓo jɔŋ de-ɛl se jarFais du bien aux gens 
Jɔŋ de-ɛl se hẽẽre ɓɔ layfais aussi du bien à tes frères et soeurs 
Lɔdmo de ko re debaŋLodmo est trop sage 
Daŋmo de ma' dɔɔ wɛr blum noDangmo est en train d'applaudir pour le vainqueur 
Blumn diŋ nii ɓɛLe vainqueur est son oncle 
Ndu ɓɛ gá ComaylaSon nom est Tchomayla 
Comayla de egre debaŋTchomaila est trop fort 
Je bawge ɓɛ bay ɓi leege la wàIl n'y a personne pour le battre 
Were jõõre ma ɓi sir leege ɗee wɔ hẽẽne dɔɔ ɓɛTous les jeunes du village le craignent 
Á bay jɔŋ fɔ' de jobo wàIl ne blague avec personne 
Lag we õõbe ma defay ti ɓayMettez des vêtements neufs sur vous 
Tiwãy lɔr wɔ jareLes moustiques piquent les gens 
Tiwãy kaŋ wɔ cegè pali ne jareLes mouches transmettent des maladies aux gens 
Fúr kaŋ cegè ne jar se layLe tic transmet des maladies 
Gɔgɔ túu mbǐirí ɓlag fẽẽreles cafards gâte des choses 
Tɛnɗe lag wɔ ne jar wɛr rǐŋLes poux resident sous les cheveux 
Wɛr rǐŋ ɓi wrɛg meMes cheveux me grattent 
Kwãyre lag wɔ ti rege wɔLes mouches se déposent sur les nourritures 
Kwãyre kaŋ wɔ kɔlɛra ne jareLes mouches transmettent le choléra 
Maybàa de púr saŋgu gɔgɔ wɔMayba est en train d'asperger l'insecticide 
Á diŋ saŋgu tiwãyC'est le remède des moustiques 
Hay we gɔ yɔg õõbe ɓayn wɔ!Il faut toujours laver ses habits 
Hay we gɔ ceɗ ti ɓayIl faut toujours se faire couper les cheveux 
Hay we nage ɓi sɛŋge!Dormez sous une moustiquaire 
Hay we her taarag ɓáale ɓay!Portez toujours des chaussures! 
Hay we gɔ id tiwa̧y wo de kwãyre wɔ!  
Jɔŋ ga cegè mo baa ndo wà  
Re diŋ hɔɔle ma de karge de wɔɔre  
Hay we kar rege ɓay gɔ de wɔɔre!  
Hay kar rege ɓɔn go de wɔɔre!  
Joo diŋ bìi ma bay ɗage!  
Hay gɔ wɔge caa se ɓɔ!  
Hay we kɔr saŋ ɓay túm de jag tɔŋ  
Blam rege ni ndɔ mo kɔr saŋ ɓɔ gɔ!  
Mayɗaŋ de sãy gẽẽ kagre  
Á kal yee wekag lɛ  
Kagn gɔ de gẽẽge  
Á raw de ɓɛ se blɔɔ kag ɗiigi  
Á knɛ' ŋgel ɓɔ pããre ne hene  
Ŋgel ɓɔ' pããre kag mo hay de lɔm wà  
Kagn de ɓɔ' pããre  
Kagn cɛ' gɔ ti naw dɔɔ ɓɔg ti bɔŋ  
Weere kagren wɔ de cɛ'ge  
Mayɗaŋ de ha̧ rege ne haraMaindang leur donne à manger 
Weere kagren wɔ gɔ de gẽẽgeLes poussins grandissent déjà 
Á kal rawge de ɓaara ti lumoElle est allée avec euc au marché 
Tawyaŋ de fǐiri liŋTaoyang a des chèvres à la maison 
Wel ɓɛ Tɛmga de kɔɗ rageSon fils Temga est en train de les paître 
Á baa maapo wɔ gɔ sa'ge ti hõõIl a amené pour l'attacher 
Sáalen raw ɗirgu gɔLa corde s'est coupée 
Fǐi raw daŋge de ɗeeLa chèvre s'est enfuie 
De maaga á ti ɗee, Tɛmga raw baa blam ɓɛPendant qu'elle courait, Temga l'a suivie 
Tɛmga fɛrlɛ de ɓɛ ti hõõTemga l'a ramené au paturage 
Fǐi hay daŋge wɔ gɔ ti húulìLa chèvre fuyait sur la montagne 
Tɛmga ti ɗee wɛr ɓɛTemga la poursuivait en courant 
Fǐi ya' wɛr ɗee ciŋ tigriŋLa chèvre a accéléré 
Tɛmga ɓɔ wɛr ɗee gɔ hidid ɓuy  
Tɛmga baa fǐi noTemga a arreté la chèvr 
Á de hã bìi ne haraIl leur donne de l'eau 
Nàa ndaɗ bìi la genla?  
Nàa mbɛ ma jɔŋ fẽẽre de bìi bàa  
Ama na bay nen joo bìi baa wà  
Ndɔ diŋ mantibãy wá  
Nday ɓin de taabay   
Se ɓɛ sag dɔɔ lagleway  
Se ɓɛ sag plɛɗplɛɗ  
Dɔɔ boo biŋni nono   
Ndáy ɓin diŋ may tupuri ma Kamrun  
Hee dɔɔ ɓɔ ɓil kɔlbɔn wá hase  
De taabay mbɔm daŋ gɔ   
Yoo mayren wɔ ɓuy de wɔɔre   
Ndɔ gɔ pel tino caw  
Men se ɓɔ ɗamlge ne kamliiri wɔ wà  
Sag ɓɔ de girya dɔɔ koo cay nono   
Koo nen jar ŋgris koo gasge ɓɛ ɗa sɔ   
Pãã ɓɔ de jawge ɗlem dɔɔ jag wa nono   
Jag ɓɛ yir se dɔɔ cee nini nono  
Nàa mo haɗ we kããra de dage  
Se ɓɔ fõõ dɔɔ trusa ma Libi nono  
Soole ɓɔ de naage sid dɔɔ laŋ nono  
Plaŋga ɓɔ de sadge dɔɔ blɔɔrɔn  
Ɓaale ɓɔ de laage dɔɔ duŋduluŋ  
Baa maŋ mo gɔ yoo naare wɔ ra  
Baa caa mo gɔ ti se ɓɔ sar tuseŋ  
Dayya diŋ gɔgɔ ma de hãã  
Grid se ɓɔ gɔ wá, wɔɔre ɓɔn na ni  
Klew oobe ɓɔn se de wɔɔre ɗa la,  
Ndɔ bay diŋ fen yoo wà  
Men jobo sad moge wà  
Ndɔ bay diŋ mantibãy wà  
Jar po cor wɔ koore ciŋ ti tiŋ ɓaara  
Cir redew ti sag ɓɔ   
Ma gasge dɔɔ bay day ɗa la   
Hag cegyěw de busal Soole ɓɔ ni ɗa pa may   
Hee kelɛlɛw sug ɓɔ  
De jag ma dɛrge dɔɔ noo yõõre ɗa sɔ la.  
Je sode se pel degɛr  
Co' sug ɓi, may ndɔ daŋ gɔ   
Ndɔ diŋ bɔɔ biŋni   
Ndɔ bay ma seege gɔ hãy   
Hay ɗegɛɗɛ, jɔŋ frãyfrãy  
Hay de sõõge ɓil ti wɔɔre ɓɔ maga Baa hããn mo Ŋgiŋ   
Nday ɓin de taabay   
Dɔɔ lagleway  
Se ɓɛ sag plɛɗplɛɗ  
Dɔɔ bɔɔ biŋni nono   
Hee dɔɔ ɓɔ ɓil kɔlbɔn wá hase  
De taabay mbɔm daŋ gɔ   
Yoo mayren wɔ ɓuy ndɔ gɔ pel taw   
Sag ɓɔ de girya dɔɔ koo say nono   
Koo nen jar ŋgris koo gasge ɓɛ ɗa sɔ   
Pãã ɓɔ de jawge ɗlɛm dɔɔ jag wa nono   
Jag pãã yir se dɔɔ cee nini nono  
Soole ɓɔ de naage sid dɔɔ laŋ nono  
Plaŋga ɓɔ de sadge dɔɔ blɔɔrɔ  
Ɓaale de laage dɔɔ duŋduluŋ  
Grid se ɓɔ gɔ wá de noo ma naa sen wà  
Klɛw õõbe ɓɔn se de wɔɔre ɗa la,  
Ndɔ bay diŋ fen yoo wà  
Men jobo sad moge wà  
Ndɔ jɔŋ sii we me dra' gà ɓuy barge  
Ndi hee jag mo, hȩn ɓi   
Ndo da' lɛ ene ?  
Á coo jag ɓi ga naa yiŋ  
Age ɓay mo hay jam   
Jɔŋ hẽẽne wà hase  
Jɔŋ dɔga ndɔ liŋ ni ɓɔ nono  
Ndi ŋgab se ɓi mo ɗa  
Ndi ŋgab nen ɓay tii tiŋ ɓin ɗa  
Mo dɛŋla diŋ nii ɓi ma ni man ɓi  
Ndi jɔŋ susɛ' debaŋ ne jar maaga à wɔ lɛ hãã mono  
Susɛ' debay tawge tii   
Susɛ' tii age ɓɔ no  
Ndi ko mbi dage ɓɔn ɓɛ we  
Ndo joŋ de yáŋ debaŋ  
Sɛn gà le pa, alɛ sogne  
Solay bay dɔɔ ɓi wà sɔ hase   
Sɛn coo jag ɓi lay   
Ndi jɔŋ kɛmkɛm we fa̧ɗ ɓuy  
kemkem hãã fuggi ɓil me   
Sɛn taw we ma' sɔ  
Hay ɓɔ ba' re bay gɔ ni wà   
Naa jiili wá sɔ ndi yaŋ la ma kay mo  
Naa jiili wá sen jɔŋ mo po gà.  
say la me'e kway  
Nàa yiŋ yaŋ blam kway  
Say tɔŋ ndi gɔ de gayri  
Ndi a say de lumo ma pɛl  
Kɛm-kɛm ɓɔ ndɔ kay me yaŋ kid graŋ baybay ɓin ge?  
Ndɔ taa suŋgu yaŋ me me' ge ?  
Ndi da' we han brɛmceere dwẽẽ ma tigriŋ yaŋ ni ?  
Ndo ŋgab ɗuu mbo de ŋgel háyle mbo ge ?  
Mo ka' la diŋ tiŋ ma iggi  
Ɓanlan diŋ tiŋri ma naw wɔ  
Ɓil bargiŋ kluu lay  
Tiŋ ma regen ti jɛŋ bargiŋ maŋ  
Tiŋ naw weere jõõren wɔ gɔ siigi  
Je twar re hɔɔlɛ ɓil bargiŋ gà  
À ɓɔ' hɔɔlɛ diŋ ɓil tomɓole  
Nããre baa wɔ kergen go de sug ne  
Weere hããren wɔ gɔ de yogge  
Ha̧n kluu bay ti no wà  
Tomɓolen gɔ de ɗulgi yo  
Laa we wù ti swee   
Wù kɔl sããge we gɔ no á kar mopo gà sɔ  
Ɗad we ne geɗɛgrɛ  
Mbeg ɓin de saŋ wà  
Weere jɛwɗɛ yaŋ dɔɔ ɓi ma yoo  
Ɗugla tiŋ raw kluu debaŋ  
Fen kaŋti bay ti hiigi ni wà  
Yoo heggre raw de wǔ̧y ti lumo debaŋ  
Nàa se we naŋge jag dawna  
Ndɔ lɛ' ɗii gamlà we no, hee tilgi ɓɔ  
Maiyaŋ de naŋge ti niini  
Maydanwa de tɔr ŋgel de getagle  
Wããyaŋ de kay man ɓɛ ɗugi ti saŋne  
koo saŋne hrag nen gɔ bɔgge  
Maylarme de gas coo ti teme  
Mayseeele he cirla ma de baŋge ɓɛ  
Ndi he dɔŋdɔlɔŋ wɛrga nen ɓi cee me  
Panɓi yee gɔnjɔ le me suu ti lumo  
Menkrew her ɓɛn ti ɓlaaga gucci  
õõbe ma ɓil mo hay ɓiɓir debaŋ wà  
Taarag ma cugum de wɔɔre ma weere lɛkɔl wɔ  
Ɓi prɔg Marwa nããre sad wɔ wɛr ɓaara diŋ farda  
õõbe-baa de-ɛl ma jɔŋre pay wɔ  
Maysaba jee mendrew ko ɓil pay ɓɛ  
Jar wù re ɓaaran diŋ ti jam  
War ɓɛ bay re ɓɔgɔlɔ wà  
Mbay maa de karge de cõõre  
Gedagu diŋ fen rege  
Jee wɛrdày joo pãã ma de puy  
Gufungu hɔɓ ɓiiri se  
Ngurgutu bay de-ɛl ma rege de yaale wà  
Fen jiɓiddi kaŋ cégè ne jar se  
Nããre ha mbaa naŋ coo diŋ ti niini  
Nãy ma bay karge de-ɛl ce ɓiiri  
Manda de cõõre jag dày debaŋ  
Cuu heege ii brad nesiŋ gɔ  
A raa waŋ ti pããre ane ama a raa waŋ ti mbarga gà  
Je halge da nãy kag debaŋ  
Nãy gosɔŋ raw de noo debaŋ  
Hɔɔle cããre tad jare  
Ne luuri de nãy de cõõre jag ɓi debaŋ  
Ndi hay de sãy wɔge ni ɓɔ  
Á coo yaŋ jag ɓi  
Ndi daga ndi mo da' hodrɔ gusi  
Ndi hay de sãy wɔge Gabɔŋ ti  
Ndi hày de sãy koo filme sɛn no  
Ndi da gá á mo a.  
Ndi de sãy kalge gɔ ti  
Ndi da raw jaŋge jag lɛkɔl  
Ndi da rawge 'weege nen manrɔge  
Ndi da ya' ɗɛŋɗaŋ debaŋ  
-Ndi da seele de ɓaale  
Ndi bay da cee depãy wà hase   
Ndi da sug ne mbaaga debaŋ  
Gɔrge hɔdrɔ jag de pããge coo jag ɓi gà hase  
Ndi da urgi ciŋ gus wá  
Ndi bay jɔŋ fɔ'ɔ de timini wà hase  
Je freŋ yon fẽẽre frɛŋ ɓɛn wɛr prɛŋ  
Á raw da rɔɔ debaŋ  
Ndi gay we dɔɔ ɓɛ ma'a  
Ndi gay we dɔɔ gɔrge ɓɛ  
Ndi gay we dɔɔ jɔŋre ma debaŋ no  
Ndi de yiŋ õõbe ɓin wɔ nen ceg  
Á her gɔ me tii  
Ndɔ cee tii me de wããre  
Sɛn diŋ ceege ti may !  
Ndi bay de kããge ma yiŋ jag ãã wà ɗa  
Mbɛ dɔɔ sɛn no no  
Ɗiggi ma kay de-ɛl  
ãã, ndi mbɔ' wɛ sɛn  
Ndi yãã sɛn de dɔɔ ɓɔg ɓuy  
Ma ɓi mono, ndi kay jobo wà  
Ndi mo jɔŋ diŋ mayla ?  
Ɗee ndu ɓɔ ɓaale gãy maaga ndɔ yiŋ jag la ?  
Ndi daaga naa ɗii klaŋdɔ  
Ndi da wii moge gá ndɔ mo urlɛ gusi  
Ndi hay we tii ŋgel ɓɔ no...  
Fẽn po wii me gá ndi ur gɔ  
Ti ɗiggi ma ɓin mono, wããre gɔ de tawge  
Ɗiggi ma ɓin na gá fẽẽre gɔ ɓil ɛŋtɛrned ɓuy  
De maaga ndi de koo ge ɓɛ patala mo ta' se la cooge jag ɓi gà  
Ndi de kaŋ ɗiggi ɓi diŋ ti jɔŋre maaga kay ndi yaŋ tɔŋ  
Ndi tɔɓ jɔŋre dunyan gɔ ma bag jag jɔŋre ma dɔɔ ɓin wɔ  
Je maaga yan de egre mo du' ndi ɗa  
Ndi laa wããre ma jag ɓay we  
Wara ndi da woge se ɓay ma ɗalge  
Ndi mo hay de egre ma jɔnjɔŋre  
Gà Jiili ɓi mo hay de sõõge ti jɔŋre no  
Egre mbi baywa hase   
Ndɔ mo kaŋ dɔɔ me ma kay me   
Ndɔ raw debaycõõre debaŋ  
Ndo ɗe wɔɔre doo Tirsa   
Maygom ɓi no, ndɔ woo nen ɓi   
See ɓɔ sag pleɗpleɗ dɔɔ boo biŋni   
Kaŋ nen mbi ti faage tiŋ pan ɓɔ ɗala Waŋnaare  
Faage maga wɔ liŋ ɓay   
Ti feele maaga cew wɔɔre nii mono  
Wɔ se dɔɔ no sɔ la ?  
Wa̧y dage ɓi no, ɓɔ' hɔɔlɛ me ɗa   
Koo hǔy mbɔ de naage dɔɔ klɔŋ  
Ndɔ de sẽẽ dɔɔ may blɔɔrɔ mo ɗa sɔ la  
Koo ɓɛɛre nen mbɔ sag wɔ dɔɔ gɛr ɗa sɔ la  
De maga ndɔ men me gɔ  
Tamsir kub jag me ti   
Ŋgel raw ɓɔ' suŋgu   
Kɔɔ gɛr bay kããge ma lɛr ŋgel wá sɔ   
Á go nen 'warge wara werga. Á wãã ga se  
Á wãã ga se diŋ sɛn ga lay, ɗen we jag kiida  
Jwa' ne ma liŋgi ɓɛ  
Á fɛr yaŋ hor sug ti jar.  
Á feg wɔ ti ɓɛ  
Wùur de hee jag mo waŋ  
Fuŋ we sug ɓɛ de wɔɔre  
Ɓɔ'n we wɔ gɔ siigi   
Ɓɔ'n we wɔ gɔ siigi nen ceere  
A raw de yaggare debaŋ  
Á raw wɔ de ɓɛ  
Baŋ we je frɛŋ de saale  
Wɔse day yaŋ kay me la?  
Ɗaa we bìi lɛ me ɗa  
Yɔg we tasa gɔ de wɔɔre  
Nii we dɛɛrɛn go ɓil pay no.  
Wɔɔ we kaŋ ra ne kɔɗ ra ge no  
Jee we de wɔɔre  
Yõõ we ti gɔ jɔŋ hãyhãy wà  
Awelɛ ndi da laa nday peele  
Á mo laa wɔ ni de wãy ɓe, de weere ɓe,  
Á mo hay wɔ jam de kããra  
Pããre ɓay wɔ liŋ Daabu   
Balga jɔŋ jɔŋre ti labdal  
De sen mbe ɓuy weere ɓɛ wɔ tum de ceegè  
Wãã we gɔ jag ciŋ klɔŋ ga nday jɔŋ frɛŋ ti bɔŋ ga ɗa  
Jar jɔŋ ɓlaggen à laa ti daŋgay  
Ŋgomna bay se sãy jar ma jɔŋ frɛŋ ti wà  
Nàa mo se seele ma de-ɛle  
Naa mo 'ũy sir ne weere nàa wɔ pel  
À yãã wɔ ree cwãy debaŋ  
Wurpo boŋe ne hudgi gɔ ɓuy  
Ndawa na jɔŋ de-ɛl se kããra  
Rega raw saŋ lay  
Naa mo hay wee dɛ' cuu   
Naa mo tay wee jɔŋre naa de jar lan wà  
Gahãyla sɛn kay na gà   
Fen po yaŋ bɔŋ maaga naa kaŋ ti naa ni,  
Suŋgu lɛ' we no ni naa mo dɔɗ gɛr naa wɔ no.  
Ŋgel ma de suŋgun jãã frɛŋ wɔ lɛ  
Fen sen jɔŋ yaŋ see naa lay   
Jagbe de yɛrge di eŋtɛrned  
Fɛsbug wɔ de wasap diŋ ŋdel ɗalge  
A bay de-ɛl maaga ndɔ mo ɗee jobo de suŋ wà  
Wããre sír diŋ jar solay wɔ  
Maydimasi diŋ gawlaŋ  
Wãy jag gawna ɗa  
Jɔŋge wããre bay de-ɛl wà  
Kidgi ti ɛŋtɛrned bay de gaali wà  
Wããre ɓɔn de cõõre  
Pɔl Bya diŋ waŋ sir mma Kamerun  
Dɔɔba bud jar de saŋgu  
Jar ma de saɗgen wɔ.  
Á pẽẽ jar gɔ de jɔŋge siigi jag  
Jar ma de ceege wɔɔ hay wɔ lɛ su ti yãã saŋgu  
Pan naa hay da naa debaŋ  
Naa see wee wer Yeso.  
Á hã see ɓe gɔ ne wɛrpiri wɔ wà . .  
Lag tum we ɗegɗɛ   
Koɗ naa jag bɔn  
Nàa mo tay we se naa de jar ma hãyhãy  
Nàa mo kay we jar ma de gayrin wɔ  
Susɛ' ne ɗay ti jɔŋ ɓay no  
Gor nday ma hoo nday ti moda.  
Yõõ we ti ɓɛ wà hase  
Mayre ma debalan sii wɔ ɓaaran tin fɛsbug de wasap  
Wãy ma de deele cɔŋ wǔr gɔ síigi gà  
Man tiŋ ɓin raw gɔ raŋge su  
Je ma pel wuur diŋ ndo.  
Faa jag je kluu ɓɔ wà  
Togɔd we naare ɓay wɔ  
Hay we jɔŋ susɛ' hara nen jɔŋre ɓaaran wɔ no  
Joŋre mani ɓɔn tum boyã'-boyã'  
Dɔɔ ɓi de de gẽẽre  
Ndɔ bay egre ma maŋge ɓɛ wà yaw la?  
Ndi bay de kããge ma kay ndɔ wà yawla?  
Nday lɛ' rawge we raŋge no, bag we jag se ɓay do de-ɛle  
Wããre ma kay de cõõre sɔ  
Weere lɛkɔl lɛd wɔ naa gusi  
Wurpo boŋe á da' wɔ iggi yaŋ  
Dunyan coo gɔ patala   
Jag coo go patala debaŋ  
Wùr de lagge iggi wɛr ko  
Dage wãy tin fen ma de cõõre jag wɔsɛla ɓuy  
Hay we se ɓay gɔ fẽẽre maaga nday dad di ɛŋtɛrne wà  
Jar car getɛ' ti ɛŋtɛrned debaŋ  
Jɔŋ we hayya ne weere ɓay ti seele ɓaara no  
Nàa mo lag ti tiŋri na wɔ ŋgiŋ  
Naare ma deballan cɔŋ wur diŋ ko Novelas  
Ndɔ raw de ɓlagge debaŋ  
Ɓil bɔ raw de taabay debaŋ  
Naŋmo diŋ je ɓil de-ɛl debaŋ.  
Kɛm kɛm ɓɔ fɛr le gus ma maŋ ndi  
Wɛrga ŋgel gɔ de jɔŋ suŋgu  
Ndo fer le na de wur hũn la?  
Ma maŋ me ge wɔ gɔ liŋ mono  
Ŋgid nen ɓɔ le blam ko ndi ɗa la  
Mberbe swriw plaŋga ɓi  
Kaŋ ti ɓɔ jiili co' sug rɔɔ ɓɛn ɗala  
Fɛrle mandɛɛrɛ, a mbɔ le se ɓi  
Ɓɛs hɔɔle ti holaŋ ɓay   
Ndo lɛ' dɛ' hɔɔlɛ we no ni ndɔ mo yog dɔɔ ɓɔ gɔ ɗa  
Nàa joo fẽẽre ma jibid debaŋ wà  
Yãã we hɔɔlen wɔ kaŋge ciŋ  
Yãã fen joo bìi ti faage mo kay no  
Naa ree we debaŋ diŋ sugne wɔ ra  
Naa jo yii mbɛ me' se kay hogese nàa yaŋe  
Ceere lɛ' jɔŋ nàa we no, ni nàa mo bɔr wù  
Horɔg ma de daŋ jam bay wà  
Yãã naa gɔ jag cégèn wɔ diŋ rege ma de-ɛln wɔ  
Ndɔ lɛ' kar cee we no fãã gɔ de-ɛle  
Jobo bay de kããge ma ɓid fɔ man bɔ wà  
Jɔŋ ga jar mo hor sug ti ɓɔ  
Nàa mo tay jag gɔ bɔŋ   
Gefɛdgɛw raw jag dɔɔ lɛdge gà  
Nàa tayge wara ti seminɛr Yawunde  
Wɔsɛla ɓuy a diŋ wɛr dage jag ɓɛ  
Wùr jɔŋ susɛ' ne nday ti jɔŋre ɓay no  
Ndo diŋ pan jar po wɔ  
Dɔmra ii nãy lɛ su darge  
Waŋkrew da flɛgge debaŋ  
Maybayaŋ da jɔŋ karaŋkaraŋ  
Á gẽẽ weere ɓɛn wɔ diŋ de jag yaage  
Cããge ma ɓlagge yii jɔŋ bɔŋ  
Sir ware yõɓ de se  
Nãy cɔg ɓi sir sar-sar  
Hun wɔ de krɛŋ diŋ sɛn bɔŋ  
Je saŋgu hu bay ɓay ɓɔd jag gà  
Mendrɛw lag ne jar nene  
Bosa' pããre bay we ti ɓɔ wà no, ndɔ gẽẽ ciŋ gà  
Nduugi ɓi ni ɓay la bay de kod wà  
Ndi a bay jɔŋ frɛŋ wà  
Ndi a kidgi diŋ fen rege jag ɓi  
Rege yaŋ dɔ ɓay haa ɓay me lay  
Jar hay ɗiggi ga à pɔd APEE tagla gà sɔ.  
Mayre maaga wɔ de jɔŋ lɛkɔl bay wɔ da' war gus wà  
Nàa yed we fẽẽre lɛkɔl ne weere nàa wɔ  
Naa da we kããra.  
Manrɔg ma Cad diŋ ti haagu  
Daage wum wɛr bìi  
Dage solay bay de-́ɛl wà  
Dɛpte bɔr tiŋ lɛkɔl gɔ ti ŋgel ɓuy  
Ŋgomna de knɛ' faage ne nàa sɔ  
Suŋgun hay go de ɓo'ge ti ngel ɓuy doga ENEO caa wù gɔ  
Maywaaren de sõõre dɔɔ war ɓɛ  
Jar nàa mblàr dɔɔ waŋ  
Ti naw naw, kɔr saŋ ɓɔ gɔ de wɔɔre  
Á kaŋ ɗu ne se ɓɛ ga Yɛrma  
À bay de-ɛel maaga getug mo hay ti jɛŋ tú mbǐiri wà  
Bìi getug diŋ bìi ma gesiŋ kuɗum,  
À biŋ ti kal kɔŋne ma kluu no  
Mbarga jɔŋ fɛw ɓil man ɓɛ kawa'  
Ndɔ hu ga ɗa ndɔ daŋ re gà  
Nàa mo lag ti holaŋ kããra jam  
Nàa hay leɗ kããra wà  
Fɛwre nen kiŋgin hwal ti ɓɔgge  
Nayren wɔ de dweere wɔ ɓuy ɓɔɗ wɔ egre  
Cãã huu dɔɔ bìi gà  
Maga fẽẽre sen la ɓuy mo tes wo.  
Mayrega diŋ wa̧y trɛrɛ  
Fõõra jɔŋ jɔŋre ti CRTV  
Wããre sir ma Cad diŋ Mamat Idris Debi  
Nàa se caa se naa gɔ dɔɔ gtɔrgetɔr  
Wɔsɛla yo ɓuy yɛr ndu ɓɛ ti ELECAM  
Wǔr ɓɛsge diŋ naw ma de hiira' no.  
Weere lɛkɔl yɛr wɔ diŋ ti kaye wɔ de ardwas  
'ũy tiŋ ɓɔŋ gɔ de-al taŋgu maaga yaale a  
Cantal Bya diŋ wãy Pɔl Bya  
Leege da' sug har gɔ fidgi  
Ŋgel de suŋ yɔŋ bale  
Solay yee tenen jetabay gà  
Ndi maŋ naw ig se ɓi tɔŋ  
Á yãã wo jag ga.  
Wɛr jar raw ɓi sir debaŋ  
Naw gwa' wuŋ gà sɔ maaga à caa fɛw kag  
Yaale gɔ de kɔs tawge  
Nàa patala nen fɛw waŋ dɔre  
Wara diŋ wǔr ɓɛsge   
Ndɔ ma' boo we ne jobo, á yiŋ jag yaŋ ga "Allo"  
Google translate diŋ ŋgel fɛr wããre gɔ wɛr jag sar sar  
Á wɔ diŋ jar ni pããbe bɔŋe.  
À ɓo' huli ɓi tuu de suŋ gà  
Hȩȩre ɓi wɔ renam  
Mayblam de man ɓi  
Bulga ndar jar ti wasap  
Hay wo de tayge tiŋma dɔɔ cégè Korona no.  
Tẽg we jag tiŋ ti ɓay  
Tẽgn we gɔ de lakɛl,  
Salekrew sii gɔ tum de taage de yii  
Maydunya de ɓɔ' hɔɔlɛ tɔrlà  
Barkag raw ooge yo ɓaara dɛŋ saara kon gà  
De maaga à kal lɛ se raw ga: jam mo hay se ɓay.  
Bàa bay rage dɔɔ ma ɓaa wà sɔ  
Á raw kaŋ nen ɓaara ti yɛrge  
Jooge yii kaŋ cégè ne jar se  
Bilbil ɓlag coore jare  
Werga á ko kluu jobo diŋ se jɔŋre ɓɛ.  
Waŋ sir jɔŋ de nããre pur  
Á bay de hãã hɔrɔg ti wãy ɓɛn caw wà  
Daga jam mo hay se ɓay.  
Ndi laa we wɛrga nday diŋ jar jɔŋre ɓi  
Menga de wel sir ma kamerun  
Riŋ we ra de sɛn wà hase  
Ndi hoo sug ti ɓɔ blɔɔ  
Hay ba diŋ suŋgu ɓaaran coo ɓil de ɓlagge ɓaaran gà  
Coore ɓaaran tawge gɔ lay.  
Wɔsɛla maaga yaŋ ti no, mo je pay  
Durgi yaŋ ti holaŋ Palɛstin de Israyɛl   
Ɓlagge ɓaaran kaŋra ti daŋgay.  
Se we raŋ wer sir gɔ ɓuy, ma kore  
Ma sii wããre ɓin ne jar,  
Ni nday mo yog ra de bi.  
Blam sɛn ni nday mo had de jag tupuri  
Ndi yaŋ ɓi ɗiggi ti ɓɔ nen naw tum.  
Ndɔ hay maygom ɓi no   
Je haa ɗiggi ma de cõõre me  
Gà Baa ɓo' lɛ me no  
Raw wá mandɛɛrɛ   
Fɛr mbɔ daŋkããra ɓi no   
waa ge jagge hrog  
Waŋ lɛ' nduugi we a 'waa ɓay gɔ bɔle   
Yãã we jag 'waa ɓay no   
Dɔ' wee wuu dɔɔ ɓay maa caa pel   
wad yɛgre ne blumrin wɔ ti  
À ca pɛl waŋ gɔ ti jɛŋ faage  
Ndɔ yaŋ gɔr ti mopo ndɔ lɛ' nàa gà  
Ndɔ yaŋ gɔr Waŋ hay dɔɔ je maa gɔr kaw  
Je maa gɔr kaw hay twɛr gɔr day ɓɛ  
Je maa gɔr day hay tum gɔr kaw ɓɛn lay  
Suu ti naa ti' wà  
Jag nàa daŋ gɔ na waɗ ne weere nàa wɔ  
Je tupur de ndu tawa gà  
Nàa mɔ lag de grag gahacyla dunya gɔ cooge  
Jobo da' nen maa wãã jag tupur we mo wãã ne  
Koo wee nen ɓay ɗa maa po a bay lɛ gɔ hãã wa  
Ŋgel suŋ yɔŋ balle maa po sɛ ɓiŋ naa maŋ yaw.  
Soole nduu naa wɛ ndɔ yõõ ti mbɔ kiɗ ŋgel caw ɗa .  
Bìi ma taglan de far jar ma Yagouan wɔ sɔ  
Nen kiŋgi ma 2012 bìi maŋ jar ma ɓaŋ Maga  
Bìi lɛ' wɛ age no , daga nàa kid ŋgel maaga gɔ de maŋge ciŋ  
Ma po a nduu lɛ nen wɛr no kay lay ᷆  
Nen ɓaŋ wãy banne jar nduu lɛ ti ɓaŋ sɛn lay .  
Lɛ ɓaŋ glɔŋ hwɛdɛ jar nduu lɛ ti ɓaŋ sɛn pa  
Naa raw yãã waare ɓaara  
Waŋ raw urgi gɔ tuusɛŋ ciŋ pel ɓaara  
Keege jar ɓɛn yaŋ , kee raa yaŋ ti jɔŋre ɓɛ no  
Waŋ raw fɛrge tɛ̧' jag tiŋ ɓɛn yaŋ gɔ .  
Jar maaga pũy wɔɔ lɛ pũygi nduu wɔɔ yaŋ lag dɔɔ  
Kiɗ wɔɔ ŋgel laage , maa wɔɔge ciŋ ɓiŋ pan naa  
Mbar wɔɔ dɔɔ yaŋ day riŋ wɔɔ yaŋ ga wur nduu wɛ.  
Waŋ raw wiigi ga ya' wee gɔ tuu hãã jɛŋ ɓi  
Nday alɛ genla nday diŋ jar maa hunla Jar hee ɓin wɔɔ jar fɛgge ti jar coo wɔɔ .  
Jar laa yaŋ de rɔɔ ni cab sɔ war duu yaŋ  
dɔɔ maaga wel Baa yãã raa liŋ ni Pan ɓɛ ga  
Soo wɔɔ saŋ yaŋ lay dɔɔga Waŋ laa raa nen wuu .  
Taŋgu, sir Gidgis hay diŋ yoo way  
A wãã keɓaa la ga na tay wo ni waŋ  
A raw keɓaa hãã kore  
Mota ma caw her ti naw renam tum  
A joŋ dẽẽre gɔ ɓaale kisi  
Man ɓɔ yaŋ le seege  
Ãã, a diŋ fen maa de el mbe   
Yo / Yowa De'ele :   
Do sen ne no :  
Baywa, a yãã ne seŋ ga  
Yo, ndi laa we  
De'ele, ndi a yaŋ toŋ  
Waare ɓɔn mbe ɓaa do sen ne no   
Ndo re hɔɔle we ?  
Baywa, ndi re hoole ga   
Weere fer wo ti lakol toŋ so ge?  
Wur de kaŋge ti koore  
Fdam yãã ɓẽẽre ɓen mbe we seŋ ?   
Baywa, a fer wo toŋ ga  
Waŋ raw mbe we raŋge seŋ?  
A' a, a da' nen ga   
A laa manda ti jeŋ sukar ga  
Blam wuu ma woge Yagoan kan do war go ne Dugla  
Ndɔ dag jo nen war, a koo mo de el  
A bay hãã fẽẽre ne jar ni jar Tpur wo de do gur wa  
Je haɗge see pele, weere see wo blam ɓe.  
Wee klee bay seege pel jar wa.  
Blam lumo car re ne jar se  
ar co'ge mbuǧwo nen wo nen ɓan ni wãybane  
De yaale, leege fiɗ debaŋ le nen glonhwede  
Sir Dubane diŋ ti wur botoŋ Gidigisi  
Sir jar mberhẽẽre wo diŋ ti wur bolaw sir tpuri  
Waŋ raw mbe we raŋge seŋ?  
Weere fer wo ti lakol toŋ so ge?  
Maiday lay Maifíiri lay raw woo baa cee  
A see de parday  
kaŋ ge saage ne jobo wεrrε  
caa ge ré ne jobo se  
pecèg gè nen waare   
lag gè bii wuu ne ɓaale jobo  
kàŋ gè saage ne jobo wεrrε  
kàŋ gè trum ti waare  
waare maa ɓi1 mankag   
joŋ gè re ti faage bε  
waa ge jagge gesiŋ  
sεn diŋ jag may !  
hèɓge de hɔɔlε  
wùr de hàw gè soole   
Ndi naa saŋ swa' we gɔ mo  
fer ge ti lakɔl kɔs we gɔ  
De maaga wur le' go gesiŋ mono, saara raw rawge so.  
Freŋ hoo fiiri wɔ suu de suŋ.   
A raw de jag tɔŋ la baa ɓaale ɓaara.   
A wãã keɓaala ga naa tay wɔ gɔ ni je kluu.  
Ndi gay go argag debaŋ.  
Ndi fer jeŋ hoole ɓi no.   
Ndo taw we gɔ no, ni naa see mbe. ̰᷆  
Tayge jag de ele  
Ndo da' nen yaŋ toŋ ge ?   
Ãã, maa jam. Sãy woge raŋge Dacega ti ǣi.  
Baywa, tɔŋ ndi wo we coore ɓi le liŋ.   
Dwee wɔɔ gɔ de ɓlagge ɓɛ.   
De lumo Jiglaw lay ?  
De'ɛlɛ. De wur ge mãy ne ?   
De mboday bii piri.   
wur ɗegɛr da' la naa f ar we le gɔ.   
Blam sen naa hee le ti lumo Jiglao taw so.  
Ndɔ raŋ nen doga ndɔ kiɗ jobo no no, ndɔ diŋ je waare yaw la?  
Ãã, ndi diŋ je waare cwãy.  
Ndɔ a le gen la?  
Ndi a le Fransi. Ndi wo Dugla.  
Faage Dugla fer nen wur bolaw, hee Caocai taw.  
Ama, ndi wɛ gɔ raŋge Marwa ɗa.  
Yoo, de'ɛlɛ. Ndo fer yaŋ le da' me ge Gidgis la.  
De'ɛlɛ, ndo mo day de'ele.  
Ãã, ndo naa we lay ?   
A ɗe me ga Jan Pol.  
Ūuu maa ɓin ga Falna. Ndɔ a le ge ne ?   
Ndi a le Fransi.  
Yoo, ndo diŋ je wuu ma Fransi ge !   
Ndi ɓin diŋ je tpur ma Gidgisi.  
De'ɛlɛ. Ndi raw ɗa. Ndɔ gwa' we.   
De'ɛlɛ, ndo mo day de'ele.  
Ndɛ cɔŋ wur wɛ ?  
Ãã, ndɛ cɔŋ wɛ lay  
Fɛrge ti lakɛl weeren kɔs wɔ we go pa so.  
A laa wɔ go liŋ la wese la ga.   
Fen cee tiŋ a we go pa so.   
Ndi hay ɗig ga ndi raw Marwa yeɗ fẽẽre ne hããra.  
Ndo wii naa ti kaye wo de lifore wɔ ga.   
Wedaa, ndɔ wɔɔ wɛ se ɓɔ ni ndɔ yee sangu tõõ le me dɔɔ  
Á jɔŋ jɔŋre ti farmasi ma ti jeŋ goferner lay.  
Farmasi maa sen de wuy debaŋ, maa ti pon ǧawa.   
Polis joŋ la yõõ woo ti jar ti faage ti wããre kardante lay.  
Ndo ɗii we diŋ mota ma de law no, se joŋ mbe ɗawa.   
Jar plada joŋ wo laa gay wo jar ti waare bagas debaŋ pa.   
A joŋ mbe yaŋ de ɛlɛ.   
Ndɔ caa ŋgel tɔŋ mbuh yaw ?  
Ndi raw de lɛr hiira'a.   
Ndi da' mota ma taŋgu yaŋ laybla'.  
Yo, a mo na de naa de ele.  
A mo day de ɓɔ de ɛl lay.   
A mo gwa' de ɓɔ de ɛl lay  
Tõõ cii cee me su ha̧a̧.  
Tõõ ce mo we ndɔ to tõõ gɔ cii cii, de juugi jwãy jwãy.   
Wɔge ti lɔpitale kɔl dɔ ɗee maa blam mbrɛŋ no no.   
Cege tõõ a le se dudu.  
Ceege joŋ mo we ndɔ ŋgɔg gɔ debaŋ.   
Ndɔ gay gɔ argage.   
Jar po baa wɔ yaŋ me ga ndi mo yii ne cee ge tõõ no.  
Joge yii debaŋ jɔŋ cege.  
Ceege sen kɔL kaŋ seele ɓi gɔ ɗolgãy.  
A wɔɔ ɓɛ ti lɔpital na dɔga a wɔ ɓɛ ni je halge ne lay no.   
A diŋ graw liw sɛn bɔŋ.  
Susɛ' ɓay de seele Maigamcuki   
Susɛ' ɓay ɓuy sɔ.   
Kiɗ we koore le ne waare wɔ.   
Lag we go wer taale la  
Koo yaŋ le wer swa'. Ndi maŋn le ɗa.   
Gay we se bay wa.  
Bìi ma joge mo kay no.   
Nday jo mbay bìi ma ni wur lay?  
Susɛ' ɓay debaŋ sɔ.   
Ãã, ndɔ sii we lay?   
Ndɔ ga ndɔ a le Fransi?   
Naa ɓi yaŋ wɔ se ɓɔ Jaaman ni lay, a yaŋ ɓɛ gɔ jam lay?  
Jaaman bay se Fransi maŋ wà mo pala.  
Ndi kon tȩ' lay.  
A wɔɔ le koore ni ɓuy ga.  
Bar ɓi Barba baa bale ɓaale ɓɔgɛ.  
Buugi na̧y baa boole gɔ ni ɓɛ par.  
Bìi bàa bal ni Baambe le Biibale lay.   
Na̧y buu ti bugu ɓi leege le ni dɛŋ.  
A ga ɓaa ɓaa hay ɓɛsge daŋ matala.  
Ndɔ wɔ we ti lumo no, nii ndɔ wɔ se Ɓɛsne.   
Jar ɓaara da wɔne wɛrga a dog ɓrɛw yii ɓɔg ɓɔge.  
Ndi wɔ gɔ ni ga.   
Mopo bay do ɓi wa.   
Coo ce daŋ ceege.  
A wɔ ti lumo la, car wer kããra lay.  
Cwa̧y, Cewdandi car re ne Colbay se ti lumo ma we sen la debaŋ.  
Blam lumo car ɓɛ re ne jar se tum.   
Corge jiiri diŋ ceege pa.   
Colge wããre diŋ carge wer lay.  
Ndɔ cɔŋ wǔr we?   
Ãã, ndo con wur we lay?  
Ndi a yãã cuu ma dɛf ne.   
Cuu mani ɓin ãã gɔ.   
Cuu manda kaŋ ceege ti man cew lay.  
Cwãy. Ndɔ def naa nee may la?  
Ndɔ kar mbaga yaw la?   
Ndi laa coo gara le nen bii.   
Ndi ɓe' baa ne dra' ga.  
Manda bay wà, ndɔ yee kibmaji sɔ.   
A coo mbe nen na̧y lay nen cee lay mo pa.  
Hay ɓaa la, ndɔ laa ãy we go nen brɛmceere no, taw go tu.  
Ndi wii mo! Wããre ma tigriŋ yaŋ la pa.  
Á kaŋ coo jar lay.  
Way ɗee do maaga war ɓɛ mbar ne tum tum mono  
Maiday lay Maifíiri lay raw wɔ de baa cẽẽ  
Jagli daŋ ra dɔɔ ɓuy  
Lakɔl tii wer pelnew, weere raw woo yɛr ɗuu ɓaara tɔŋ  
Fɛw kag maa deebun, waŋ ga se ɓrɛw nãy go ne jar raŋge wɔ ɓuy  
Waŋ hay raw gɔ raŋge  
a fer le liŋ suu kway ɗa  
Ndi hay suu ig se ɓi me' ɗa  
Ndi sèe nen ceg suu, kɔl cee ti gɔ me  
Huuli pan ɓɛ cèn debaŋ, à ràa ne debaŋ lay  
an ɓe de cee ti ne he ne  
Ndi de de' hɔɔlɛ   
A raa debaŋ, wose ɓe huu la ?  
Ndi ɗuu coore maa laage ne kagre woo  
Kani bal ɓlag wɔɔ klar gɔ me  
Tagla la ndi da' coore ga  
A tee huulin go tee, pelnew ɓe a dus gɔ sɔ  
A raw su de jag toŋ Kaele, se hom le ga sɔ  
A raw su de jag toŋ Kaele, se hom le ga ɗa  
Laa we go toŋ de toŋ  
Kal gɔ tɔŋ de toŋ mbuh  
A tee ngel go toŋ la dɛɛre bay wo ɓi kaw ni wa so  
Tren ma wara de suŋ day Gawndere tɔŋ de toŋ  
A ur le Yawunde suu a day Marwa tɔŋ de law  
Wara na jo', toŋ ɓen na ig  
A da way le wara toŋ ɓen de toŋ a bus go  
A maŋ way do wara ne no, a a de fẽẽre ma ti ɓen toŋ ɓen de law  
Toŋ diŋ dimasi  
Suu wur sii le go ti yii huuli Garwa  
Wese la war Mailodyaŋ raw kange ɓe ne pan ɓe  
Wese dera' puy a baa fii liŋ ni  
Wramo jo yii wɛsɛ la debaŋ, kɔl nage gɔ ɓi pyɛw  
Naa ig smagga ɗa  
Ndɔ nduu blam jar ɓuy le la ?  
blam lumo car re ne jar se  
Ndi da' nen we wur po, ndi wɔ yaŋ wɔɔ se ɓay ɗa.  
Wara diŋ wur iggi  
Ndi wo Cad ti boŋ ga  
Ti naw tum yii de kaŋge liŋ ni Guskreo  
A raw raŋge ti naw sen la.  
Mota ma caw her ti naw renam tum  
A raw keɓaa hãã kore.  
A wãã keɓaa la ga na tay wo ni waŋ.  
Taŋgu, sir Gidgis hay diŋ yoo way  
Ndi see ɓaa ɓaa bay je koɗge  
Fii masen bay ooge yoo kããra ɗegeɗwa  
Waŋ see ti gisiɗgi jar faada ɓe wo  
a see de parday  
á de haa mbale  
Day wara la so bon  
Ndo ko ba mo hõ' jag  
tpur bay wããge me deparday wa ga ?  
Wokreo raw raŋge.  
á raw woo su baa cee  
á woo de hãã  
á woo kelẽẽre  
Nay maa de buugi fo̧o̧  
Werpiiri wãã woo gana   
Huuli pan ɓe cèn debaŋ, à ràa ne debaŋ lay  
Ndi sèe nen ceg suu, kol cee ti go me  
Jar jag Baa yog wo ti de kage bii ɓaale swa'a  
A cor bii ne hen se ɓaale naa, blam sen se hu go  
Faage bay gay ndo wa ga, werga ndo dog go wara la ɓaale dwee mono  
Je ceegen yaŋ ɓe ?  
Baa raa tagla do ma kanin ne ga  
Koo yaŋ le wer swa'  
Ndi maŋn le ɗa  
Hãã bìin lɛ me ndi joo ɗa  
A man maa kay, a men maa la no  
Wel maa sen mo deŋ ti ɓɛ cen ge ?  
Weere ma lug wo ti ɓaara cee ra ge  
Deere ma dɛŋ dɛŋ bay wo de haa wa  
Way ma ti'i gor tiɗ de-ɛl debaŋ  
Wayre ma lug wo da woo kããra  
Fiiri maa tiɗtiɗ kiɗ wɔɔ re yaŋ ne na ti wur po   
Koo ma ka' hig go  
Weere joore cor wo tiŋ go ka' ka'a  
Je maa yɛ' a lɛ gen ɗa ?  
Weere wɔ, lag we go yeg yeg sɔ.  
De maaga wur lɛ' gɔ gesiŋ mono, saara raw rawge sɔ.  
Way ɗee do maaga war ɓe mbar ne tum tum mono.  
Naa joŋ we joŋre nen maaga sir naa mo kol tiŋ wuu gɔ lay  
A laa tiŋ ti ngel maaga a tee pan ɓɛ ni.  
Wur maa ga baa raa we ceere hee.  
Fiiri ɓi yee wɔɔ gɔ  
Solay ɓi lɛ' gɔ wara, maygeman ɓi de da war lay  
Kalsoŋ ɓɔ bay wa ge ?   
Way ɓɔ lɔŋ man nee ɓɔ yaŋ  
Weere ɛe woo kleere ɓuy da  
Hun ɓɛ raw do, a ii jobo yaŋ wur p  
Lakol wur bay waara wa, metre wur bay liŋ wa  
Naare naa puy woo go matala debaŋ  
Gawlaŋre ray wɔ jare  
Kagre ɓay jwiɗwɔ po̧o̧re Mayhɔrlɔŋ wɛ gɔ sɔ  
Ɗɛɛrɛ ɓayn bay wɔ lagge ɛŋ wa  
Sir ɓaara kɔl tiŋ wuu we gɔ  
Jag tug ɓaara de ɗag debaŋ  
Han hɔɔlɛ maa ta' diŋ maa ɓi  
Ŋgel suuli maa ɓɔn bay go de uygi wà ɗa  
Ndi caa hɔɔlɛ maa ɓɛn ne hen ɓi ha̧ne  
Peŋ maa sɛn diŋ maa wuri maa ɓay wɔɔ wɛr taale  
Kag ma kay diŋ maa naa, ma ɓaaran huɗwɔ gɔ  
A diŋ maa ɓay, waŋ ha̧n lɛ wɛ  
Niiribi je huulin la, day maa de see diŋ maa fentray ɓaara  
Da lɛ'ge koo ma ka'a me lay!  
Ndɔ kik me, ndi srɔg mo yaw la ?  
Maamu, ma' ne wa gɔ !   
Haw sug koo ne ne lay sɔ  
A man maywaare de hen tagla  
À mo wɔɔ wɔ liŋ dɔɔ kɔɗyaw la?   
Lakɔl wur bay waara wà, metrɛ wur bay liŋ wà  
Naare naa puy woo go matala debaŋ.  
Gawlaŋre fiɗwɔɔ ti gɔ ne weere naa ma ti tiŋ wuu wɔ  
Naa hoo wee gɔ ciŋ, faagen ha̧a̧ debaŋ  
Ndi men nday wee ko tele  
Baa dɔɔ ne ra se wà.  
Supɛrfɛ riŋ ra ga a mo see ɓaara liŋ sɔ  
A hoo naare ne haara wɛsɛ de suŋ  
Ha̧ we mbaga ne haara lay, à wɔɔ wɔ liŋ dɔɔ kɔɗ yaw la?  
Ndi raw mbi yaŋ  
Jɔŋ jɔŋre sɛn mbɔ gɔ me  
Darsumo ɓɛn la flɛg mbɛ fentray ɓɛ bɔŋ tu.  
Solay mo kay la ɓrɛw mbɛ naa yaŋ gɔ ɓuy.  
A diŋ pɔdge na mbe  
Maa ɓay la, ni nday lag mbay gɔ gesiŋ ti dɔ gur ɓi la tuu  
Fiiri maa lag wɔ diŋ ma jar leege naa mbaara  
Je wuu maa taŋgu ga nduu ti sir tpur diŋ je jag baa.  
Sam ma de ɓɔg yee dɔɔ na gà sɔ.  
Baa caa poo ma de swa' mo kay, tiŋ do' wuu gɔ  
Á wii me ɓaale swa'a, maa de naa se trɔs jiili gɔ me  
Wa̧y ma caw biŋ puri  
Pir maa sɛn ɗee debaŋ, á kɔl gɔ pel ɓaara ɓuy  
Ndi tos ga Baa ga mo koɗjar maa ti tamsir gɔ bɔŋ bɔŋ ɓuy  
Weere jõõre car wɔ gɔ de tigliiri wɔ ɓɔg ɓɔgɛ ndal kããra  
Mberhẽẽre da wɔ ãy debaŋ, lag wɔ jag swa swa ti hɔɔlɛ  
Pus dày ma po yaŋ, say à lag dɛɛrɛ wɔ naa naa ma kɔg ge ɓɛ  
Jar po da wɔɔ na̧y debaŋ.Des gens qui aiment trop de la viande 
Kee ra gɔ tuɓtuɓ ɓuyIl faut les compter en paritéCount them in pair
A lɛ de padal me dɔAmène moi l'aiguilleBring me the needle
Jar Kaolar nduu wɔɔ wur degɛrɛLes gens de Kolara sont arrivés aux environs de midiThe people from Kolara arrived around mid-day.
Nii ɓi hay raw koore, matala á a we liŋMon oncle était en brousse, maintenenant il est déjà rentré. 
Gecɛmgecɛm co' je moray liŋ.  
Ndi day we gɔ Garwa jam.Je suis bien arrivé(e) à Garoua 
Faage ma wɔge ti lumo Jiglaw la ge ne ?Où se trouve le chémin qui mène au marché de Dziguilao? 
Ndi diŋ je wããre cwãyJe dis la vérité

Commentaires

Popular Apps

TEP'S- ATTRIBUTION DU NOM DU GARÇON CHEZ LE TUPURI

L’ATTRIBUTION DU NOM DE FILLES CHEZ L’HOMME TUPURI

TUPURI, RETOUR A NOS SOURCES