DICO TRILINGUE
Tupuri | Français | Angalais |
---|---|---|
Maysay de sa' hããre | Maysay lie le fagot | Maysay is tighting the firewood |
Maysay de maŋ hããre ti | Maysay porte le fagot sur la tete | Maysay is carrying the firewood on the head |
Cɔɓwɛ hee taarag ɓaale ɓɛ gà | Tchobwé ne porte pas de chuassure | Tchobwe is barefoot, Tchobwe does not wear shoes |
Maywããyaŋ de ko Laasɛnwa | Maiyang est en train de regarder Lassenwa | Maiwayang is looking at Lassenwa |
Cooren rug de wɔɔrɛ debaŋ | Le mil est bien mur | The milet is well riped |
Cooren ndar ti kluuri debaŋ | le mil a des gros épis | |
À diŋ coore garà sawcày | Il s'agit du sorgho Saotchaï | |
Wããniwa wɔ de kee kɛfdɛr ma had jag depùr de Taynenwa | Waniwa et Taynenwa sont en train d'apprendre à lire en langue tupuri | Waniwa and Taynenwa are learning how to read in tupuri |
kããɗa de maŋ ti Lɛ'kããwa de bìi | Kanda aide Lekarawa à soulever la cuvette d'eau | Kanda is helping Lekarawa to carry the washbowl on the head |
Taarage maa de way de laage lage | Là sont posées des sandelettes | |
tagteɓay de urgi ciŋ de graŋ | la chauvesouris est en train de s'envoler | |
Mayfaada de ɓɔ' hɔɔlɛ ne weere ɓɛ wɔ | Maïfada prépare à ses enfants | Maifada is cooking food for her children |
Yaŋpɛlɗa de bɔr wùu jag swee | Yanpelnda s'échauffe devant le foyer | Yanpelnda is warming herself beside the firebox |
Wùu cɔg Yaŋpɛlɗa dɔɔ | Le feu a brulé Yanpelnda | fire burnt Yanpelnda |
A hay hee dɔɔ ti wùu | Elle avait mis sa main au feu | She put her hand in the fire |
Man ɓɛ de tugun hɔɔlɛ yɛ' lay | Sa mère tourne le couscous | Her mother mixting fufu |
Lamra de ko nene | Lamra regarde | Lamra is looking |
Mbɛɛrɛ nen ɓɛ gɔ yɔgge de piiri de wɔɔrɛ cwɛlgɛdɛ | Ses yeux blancs sont sortis | |
Cɔ' sug ɓɔ laa wããre no | Sois attentif et ecoûte. | |
Sug Laawa kluuri | Lawa a des grosses oreilles | Lawa has big ears |
Á laa wããre jobo gà hase | Il n'écoûte personne. | Il does listen to nobody |
Daŋra ɗaa cúgí | Danra fûme | Danra smokes/ Danra is a smoker |
Welba bay laa sug wa | Welba n'écoûte pas | Welba does not listen |
Hay mbɔ ba' sɔ | Calme-toi. | keep quiet |
Ndi fɛr yaŋ lɛ | Je reviendrai | I will be back |
ndi ko gà mamú | Je ne savais pas frère/Sœur / Je suis désolé | I din't know brother/ I am sorry brother |
Raa wa sɔ | Ne pleure plus | Cry no more/ Don't cry |
je ma dɛŋ de jeege | Celui-là/ Celle-là est en train de labourer | |
Wɛln de hee jag ne jobo | L'enfant est en train de saluer quelqu'un | The child is greeting somebody |
Baayaŋ de jee pày | Bayang laboure un champ | |
Wel-wɛrdày de kɔɗ dɛ̀ɛrɛ̀ wɔ | le berger pait des boeufs | le has big ears |
Dɛ̀ɛrɛ̀ ɓɛ̀n wɔ de gɔɓre | Ses boeufs sont gras | Ses does listen to nobody |
Mbargà hee klaŋ ti dɔ ceg | Mbarga aime trop discuter. | Mbarga wore a cap because of the heat |
Bulgà 'waa war dɔɔ hẽẽne | Boulga shouted out of fear | |
Daŋmo de ma' balɔŋ | ||
Wããwa de yɔg õõbe | ||
Tàabay hay lɛ jag gutug | Tàabay does not listen | |
Haw ɓɛ de ãdge | il est joufflu | |
Waŋ ma de pùy jɔŋ hẽẽne ne hene | il a eu peur du blanc | |
Nisɔ lay, konsɔ lay, wɔ de 'waa siŋ | Nisso et Konso sont en train de chanter | |
Dɔbaa de yɛrge | Doba est en train d'écrire | Doba is writing |
Pɔl de naa brig | Paul façonne des briques | Paul is laying blocks |
Rɔŋwɛ diŋ je boo tíŋ | Rongwe est un maçon | Rɔŋwɛ does not listen |
Mbaydàŋ de hayle ti jɛŋ gɛrhẽẽ-piri | Le singe est assis à côté de l'âne | The monkey is seated beside the donkey |
Gɛrhẽẽ-pirn de ko mbaydàŋ dɛŋe | Le zèbre regarde le singe qui est debout. | The zebra is looking at the standing monkey |
Kɔŋne gay ra gɔ | Ils crevent de faim | They are starving |
À pud wɔ | ils ont demangé | They have relocated |
À sa' wɔ fẽẽre ɓaaran ti piri | Ils ont emballé leurs bagages sur le cheval | They have packed their luggages on the back of the horse |
́Bàl maa re coore jar gɔ no | L'éléphant qui mange le mil des gens. | The elephant which eats people's milet |
Waray de lɛd cẽẽ jag piyɛw | Waray est en train de pécher du poisson | Waray is catching fish |
Á kal gɔ de jag tɔŋ mbuhu | Il est sorti tôt le matin | |
Wǔr bày de naage wà ɗa | Nous n'avons pas encore enlévé | |
Jobo fid trum ɓɛ gɔ síigì | Quelqu'un a fait sortir sa langue | |
Rɔ́b ɓɛ̀n de yɛrgɛ̀ | Sa robe est rayée | |
Weere wɔ de dag jõõ | Les enfants dansent | Weere does not listen |
Blɔɔn de bag yáŋ me | L'homme me donne de conseils | The man is given some advices |
Wãy ma dɛŋ de had jar | Cette femme est en train d'enseigner des gens | |
Weere wɔ de joŋ hragge nencee | Les enfants jouent à l'ombre | Weere does not listen |
Mayre wɔ de blúmgì nen bìi | Les filles nagent dans l'eau | |
Lodgà wɔ de ŋgaɓ jag ɗeere de Sɔdgà | Lodga et Sodga sont en train de faire une course | |
Fàare yaŋ ti hɔlaŋ Fatwãy wɔ de Kokrɛw | Il y a une discussion en Fatoing et Kokreo | |
Ɓaale Wúmo gɔ de caage | Le pied de Woumo est coupé | Woumo's foot is cut |
Jar da raŋge ɗuu wɔ sùu jag sìigì ni waŋ | Les touristes sont venus hier au lamidat | |
Wãy de dɛf kere ne mbarga | La femme prépare de la bouillie à son enfant | |
Swaare de wɔge hoo tããgu | Souare est en train d'aller cueillir des citrons | Swaare does not listen |
Wãyn de wɔge de banan líŋ | La femme est en train d'amener la banane à la maison | |
Ɓlɔɔn hay lɛ sa' hããre | L'homme était allé chercher du bois de chauffage | Ɓlɔɔn does not listen |
May maa dɛŋ de hoo kɛfdɛr dɔɔ ɓɛ | Cette fille porte sur elle des documents | |
Wãyn de kuu mbarga fáale | La femme a attaché son enfant au dos | Wa̧yn does not listen |
Weln se seege de pããre kag dɔɔ | Le garçon marche avec les œufs en mains | |
Weere wɔ ti lakɔlɛ | des enfants à l'école | |
Wùr 'waa siŋ togɔɗ sir Kamerun | Nous chantons l'hymne du Cameroun | |
Wùr lag hadge ɓiŋ kããra | Nous nous assayons ensemble pour apprendre | Wùr does not listen |
Wùr tɔr feele tum de tɔŋ | Nous ballayons la cour chaque jour | |
Líŋ ni wur mokay, wùr kay kããra ti jɔŋre | Chez nous, on s'entraide dans les travaux | |
Wùr da kããra | Nous nous aimons | |
Wùr de kagre líŋ ni wur debaŋ | Nous avons beaucoup des poulets chez nous | |
Gedagu diŋ fen rege | La patate est un aliment | |
À re ne de sãy | On le mange avec douceur | |
Coore diŋ fen rege | Le mil est un aliment | |
À ɓɔ' hɔɔlɛ de ɓɛ | On prépare le couscous avec | À does not listen |
Này diŋ fen rege | La viande est un aliment | |
Wùr de' hɔɔlɛ ti kããra | Nous mangeons en groupe | We eat in group |
Pããre kag diŋ fen rege | L'œuf est un aliment | Eg is a food |
Swɛ́ɛ fen diŋ soge | L'arachide est comestible | |
Sug nee diŋ fen rege | Le légume est comestible | Sug does not listen |
Cẽẽ diŋ fen rege | Le poisson est un aliment | |
Wùr re cããre mbaala | Nous mangons du maïs | |
Cããre mbaala ma cɔgge de cõõre | le maÏs grillé est délicieux | |
Daguje wɔ de banan diŋ fẽẽre rege | ||
Welyaŋ de so yɛ́g | ||
Jar jɔŋ wɔ jɔŋre maa de gaali wɔ deɓaŋ | ||
Maytabay de sãã õõbe | ||
Á sa̧a̧n diŋ farda | Elle coud le pagne | She sew a wrapper |
Je maa yɛ' diŋ waŋ | Celui-là est un chef/roi | This man is a chief/king |
Fẽẽre maaga á wãã ɓuy jar jɔŋ ne | Tout ce qu'il dit on le fait | Everything he says they excute it |
Tayne de yɛr lɛ́ɛdɛ̀rɛ̀ | Taïné est en train d'écrire une lettre | Tainé is writing a letter |
Á yɛrn diŋ de may ne? | Qu'est-ce qu'elle écrit? | What does she write/ What is she writing |
Blam maaga á yɛ́r lɛ́ɛdɛ̀r gɔ mono, sɛ kaŋ dɔɔ ti ɓɛ | Après avoir écrit la lettre elle la signe | After writing the letter, she signs it. |
Kosɛnɗa wɔ de Paale wɔ de wɔge ti lakɔlɛ | Kossenda va à l'école avec Palé | Kossenda and Pale go to school |
Á raw wɔ de jag tɔŋ mbuhu de 8h 00. | Ils vont tôt le matin à 8h00. | They go early at 8.30 pm |
Á bay wɔ wɔge ti lakɔl gɔ blam wa hase | Ils n'arrive jamais en retard | They never arrive late |
À laa lɛ gɔ líŋ ti lakɔl de 15h30. | On sort de l'école à 15h30. | We close at school at 3:30 pm |
Taŋgu maaga wùr raw líŋ, wùr yɔg ɓil tiŋ lakɔl gɔ ɗa. | Avant qu'on ne rentre on lave la salle de classe | Before we go home, we first dry clean the classroom |
jobo de wee coore | Quelqu'un est en train de récolter le mil. | Somebody is harvesting milet |
Nããre wɔ de ndu coore | Les femmes sont en train de piler le mil. | Les does listen to nobody |
Mayre wo de naŋ swɛɛ | Les filles sont en train d'écraser l'arachide | Mayre does not listen |
Mbarga da faa jag debaŋ | Mbarga aime trop discuter. | Mbarga likes arguing too much |
Wùr jɔŋ susɛ' we | Nous vous remercions | We thank you |
Ko se ɓɔ de ɛlɛ | Fais attention à toi | Becareful! Take good care of yourself |
Taywa de ma' teɓale | Taïwa joue au tamtam | Taiwa plays drum |
Wùr ráw ti lumo súu | Hier, nous étions au marché | We went to the market yesterday |
Wùr ràw tɔŋ Gisya | Demain, nous irons à Guissia | We will go to Guissia tomorrow |
Wùr yaŋ ɓɛ jam | Nous allons bien | We are fine |
Nday gɔ ene? | Comment allez-vous? | How are you? |
Ndi hee jag mo | Je te salue | I greet you/ greetings! |
Ndi hee jag we | Je vous salue | I greet you/ greetings!(plural) |
May jɔŋ ne? | Qu'est-ce que tu as? /Qu'est-ce qui t'arrive? | What happened to you? What do you have? |
Naa mo tay ti gɔ se kããra | Réunissons-nous | Let's gather together! |
Pa̧a̧re ɓi yàŋ tenen lag ɗa | Mes parents encore vivants | My parents are still alive |
Naa jɔŋ susɛ' ne Bàa | Nous remercions Dieu | We thank God |
Bàa da mo | Dieu t'aime | God loves you |
Nday nàa we? | Avez-vous bien dorm?/ Comment avez-vous dormi | How did you sleep |
Wùr sìi we jam | Nous avons bien passé la journée/ Nous allons bien | We are fine/ |
À ɗee me ga Albert | On m'appelle... | I am called... |
Mo dɛŋ la diŋ Podyaŋ | ça c'est Podyang | This is Podyang |
Ɗuu ɓɛ ga Podyaŋ | Il s'appelle Podyang | His name is Podyang |
Naa yìŋ yàŋ tɔŋ | Nous nous rencontrerons demain | We will meet tomorrow |
Naa mo yíŋ tɔŋ | Rencontrons-nous demains | Let's meet tomorrow |
Awelɛ tɔŋ yãã pɔɗge ɓay no | venez demain chercher votre paye | come tomorrow to collect your pay out! (plural) |
Naa fɛr lɛ gɔ de wǔr ɗegɛrɛ | Revenons aux environs de midi | Let's comback around midday |
Ndɔ raw de yáŋ debaŋ | Tu es trop généreux. | You are so kind |
Ree po baywà | Il n'y a pas de problème | |
Ree bay gɔ ni wà | Il n'y a pas de problème | |
Nàa jíilì wà | Ne crains rien | |
Ndi jɔŋ kɛmkɛm mo | Je t'en supplie | |
Sɛn jɔŋ mo po gà | ça ne fait rien | |
Hor we sug ti pããre ɓay | Respectez/obeissez vos parents | |
Ndi jɔŋ jɔŋge lá/ Ndi jɔŋ jɔŋge la? | Que dois-je faire? | |
Fug ɓil gɔ me ti | Pardonne-moi | |
Nday jar jɔŋ hãyhãy wɔ | Vous les fouteurs de trouble | |
Solay yàŋ dɔɔ ɓi | Il y a de l'argent en ma possession | |
sad we yo ɓay de mblaagá | Attachez vos reins avec de la ceinture | |
Cúg naa bay wùu gà | Il n'y a pas de fumer sans feu | |
Pir wɔɔre ree saale | Il faut pas se fier à l'apparence | |
Blum jɔŋ ɓi sír ɓɔg gà | Il n'y a pas deux capitains dans un bateau | |
À naa yõõre bay wùu gà | ||
Cwɛɛ lɔŋ ɓrɛŋ gà | ||
Bawgà diŋ je de wǔr | Baoga est un célibataire | |
Susɛ' bàa ɗaar gà | Je ne te/vous remercierai jamais assez | |
Ndarwà diŋ wãy jɔŋre | Ndarwa est une femme travailleuse | |
Á da jɔŋre debaŋ | Elle/il aime beaucoup le travail | |
Daga wǔr mo lɛ'gɔ gesiŋ deparday ndi suu | Il faut que se soleil se couche je me couche( pour dormir/se reposer) | |
Cakaw da ca getɛ' debaŋ | Tchakao aime trop mentir | |
Riŋwa diŋ je ca ti | Rinwa est un coiffeur( coiffure homme) | |
Maytemwa diŋ je dee ti | Maitemwa est une coiffeuse( en tresse) | |
Kɛmkɛm ɓɔ cẽẽ ti gɔ me ɗa | Rase-moi d'abord s'il te plait | |
Mocẽẽtin de saŋ | La lame de rasoir est tranchante | |
Ma' we dɔɔ wɛr ɓɛ | Applaudissez pour lui | |
Yɔg we dɔɔ ɓay gɔ taŋgu maaga nday ree | Lavez-vous les mains avant de manger | |
Lɛd we naa wà | Ne dormez pas | |
Daga jobo mo hãy we wà | Que personne ne vous derange | |
Kne' we se ɓay gɔ | Appretez-vous | |
Ndar we kããra wà | Ne vous insultez pas | |
Hay we kay kããra | Aidez-vous les uns les autres | |
Lag we ti holaŋ kããra jam | Soyez en paix avec les uns les autres | |
Fug we ɓil ne kããra | Pardonnez-vous les uns les autres | |
kay we kããra jag jɔŋre | aidez-vous les uns les autres au travail | |
Kay we kããra nen naw ma de gàlí | Entraidez -vous dans les moments difficiles | |
Hor we sug ti maa kluuri ɓay wɔ | Respectez vos aînés | |
Hor we sug ti waŋre wɔ lay | Respectez aussi les autorités | |
Jobo jɔŋ mo we de ɓlage no, sõõ ɓil ne hȩn ti wà | Si quelqu'un te fait du mal, te mets pas en colère contre lui | |
Sõõ ɓil deparday wà | Ne sois pas prompt à la colère | |
Ɗaw jag jílì mbɔ | Retiens toi | |
Hay ɓo jɔŋ de-ɛl se jar | Fais du bien aux gens | |
Jɔŋ de-ɛl se hẽẽre ɓɔ lay | fais aussi du bien à tes frères et soeurs | |
Lɔdmo de ko re debaŋ | Lodmo est trop sage | |
Daŋmo de ma' dɔɔ wɛr blum no | Dangmo est en train d'applaudir pour le vainqueur | |
Blumn diŋ nii ɓɛ | Le vainqueur est son oncle | |
Ndu ɓɛ gá Comayla | Son nom est Tchomayla | |
Comayla de egre debaŋ | Tchomaila est trop fort | |
Je bawge ɓɛ bay ɓi leege la wà | Il n'y a personne pour le battre | |
Were jõõre ma ɓi sir leege ɗee wɔ hẽẽne dɔɔ ɓɛ | Tous les jeunes du village le craignent | |
Á bay jɔŋ fɔ' de jobo wà | Il ne blague avec personne | |
Lag we õõbe ma defay ti ɓay | Mettez des vêtements neufs sur vous | |
Tiwãy lɔr wɔ jare | Les moustiques piquent les gens | |
Tiwãy kaŋ wɔ cegè pali ne jare | Les mouches transmettent des maladies aux gens | |
Fúr kaŋ cegè ne jar se lay | Le tic transmet des maladies | |
Gɔgɔ túu mbǐirí ɓlag fẽẽre | les cafards gâte des choses | |
Tɛnɗe lag wɔ ne jar wɛr rǐŋ | Les poux resident sous les cheveux | |
Wɛr rǐŋ ɓi wrɛg me | Mes cheveux me grattent | |
Kwãyre lag wɔ ti rege wɔ | Les mouches se déposent sur les nourritures | |
Kwãyre kaŋ wɔ kɔlɛra ne jare | Les mouches transmettent le choléra | |
Maybàa de púr saŋgu gɔgɔ wɔ | Mayba est en train d'asperger l'insecticide | |
Á diŋ saŋgu tiwãy | C'est le remède des moustiques | |
Hay we gɔ yɔg õõbe ɓayn wɔ! | Il faut toujours laver ses habits | |
Hay we gɔ ceɗ ti ɓay | Il faut toujours se faire couper les cheveux | |
Hay we nage ɓi sɛŋge! | Dormez sous une moustiquaire | |
Hay we her taarag ɓáale ɓay! | Portez toujours des chaussures! | |
Hay we gɔ id tiwa̧y wo de kwãyre wɔ! | ||
Jɔŋ ga cegè mo baa ndo wà | ||
Re diŋ hɔɔle ma de karge de wɔɔre | ||
Hay we kar rege ɓay gɔ de wɔɔre! | ||
Hay kar rege ɓɔn go de wɔɔre! | ||
Joo diŋ bìi ma bay ɗage! | ||
Hay gɔ wɔge caa se ɓɔ! | ||
Hay we kɔr saŋ ɓay túm de jag tɔŋ | ||
Blam rege ni ndɔ mo kɔr saŋ ɓɔ gɔ! | ||
Mayɗaŋ de sãy gẽẽ kagre | ||
Á kal yee wekag lɛ | ||
Kagn gɔ de gẽẽge | ||
Á raw de ɓɛ se blɔɔ kag ɗiigi | ||
Á knɛ' ŋgel ɓɔ pããre ne hene | ||
Ŋgel ɓɔ' pããre kag mo hay de lɔm wà | ||
Kagn de ɓɔ' pããre | ||
Kagn cɛ' gɔ ti naw dɔɔ ɓɔg ti bɔŋ | ||
Weere kagren wɔ de cɛ'ge | ||
Mayɗaŋ de ha̧ rege ne hara | Maindang leur donne à manger | |
Weere kagren wɔ gɔ de gẽẽge | Les poussins grandissent déjà | |
Á kal rawge de ɓaara ti lumo | Elle est allée avec euc au marché | |
Tawyaŋ de fǐiri liŋ | Taoyang a des chèvres à la maison | |
Wel ɓɛ Tɛmga de kɔɗ rage | Son fils Temga est en train de les paître | |
Á baa maapo wɔ gɔ sa'ge ti hõõ | Il a amené pour l'attacher | |
Sáalen raw ɗirgu gɔ | La corde s'est coupée | |
Fǐi raw daŋge de ɗee | La chèvre s'est enfuie | |
De maaga á ti ɗee, Tɛmga raw baa blam ɓɛ | Pendant qu'elle courait, Temga l'a suivie | |
Tɛmga fɛrlɛ de ɓɛ ti hõõ | Temga l'a ramené au paturage | |
Fǐi hay daŋge wɔ gɔ ti húulì | La chèvre fuyait sur la montagne | |
Tɛmga ti ɗee wɛr ɓɛ | Temga la poursuivait en courant | |
Fǐi ya' wɛr ɗee ciŋ tigriŋ | La chèvre a accéléré | |
Tɛmga ɓɔ wɛr ɗee gɔ hidid ɓuy | ||
Tɛmga baa fǐi no | Temga a arreté la chèvr | |
Á de hã bìi ne hara | Il leur donne de l'eau | |
Nàa ndaɗ bìi la genla? | ||
Nàa mbɛ ma jɔŋ fẽẽre de bìi bàa | ||
Ama na bay nen joo bìi baa wà | ||
Ndɔ diŋ mantibãy wá | ||
Nday ɓin de taabay | ||
Se ɓɛ sag dɔɔ lagleway | ||
Se ɓɛ sag plɛɗplɛɗ | ||
Dɔɔ boo biŋni nono | ||
Ndáy ɓin diŋ may tupuri ma Kamrun | ||
Hee dɔɔ ɓɔ ɓil kɔlbɔn wá hase | ||
De taabay mbɔm daŋ gɔ | ||
Yoo mayren wɔ ɓuy de wɔɔre | ||
Ndɔ gɔ pel tino caw | ||
Men se ɓɔ ɗamlge ne kamliiri wɔ wà | ||
Sag ɓɔ de girya dɔɔ koo cay nono | ||
Koo nen jar ŋgris koo gasge ɓɛ ɗa sɔ | ||
Pãã ɓɔ de jawge ɗlem dɔɔ jag wa nono | ||
Jag ɓɛ yir se dɔɔ cee nini nono | ||
Nàa mo haɗ we kããra de dage | ||
Se ɓɔ fõõ dɔɔ trusa ma Libi nono | ||
Soole ɓɔ de naage sid dɔɔ laŋ nono | ||
Plaŋga ɓɔ de sadge dɔɔ blɔɔrɔn | ||
Ɓaale ɓɔ de laage dɔɔ duŋduluŋ | ||
Baa maŋ mo gɔ yoo naare wɔ ra | ||
Baa caa mo gɔ ti se ɓɔ sar tuseŋ | ||
Dayya diŋ gɔgɔ ma de hãã | ||
Grid se ɓɔ gɔ wá, wɔɔre ɓɔn na ni | ||
Klew oobe ɓɔn se de wɔɔre ɗa la, | ||
Ndɔ bay diŋ fen yoo wà | ||
Men jobo sad moge wà | ||
Ndɔ bay diŋ mantibãy wà | ||
Jar po cor wɔ koore ciŋ ti tiŋ ɓaara | ||
Cir redew ti sag ɓɔ | ||
Ma gasge dɔɔ bay day ɗa la | ||
Hag cegyěw de busal Soole ɓɔ ni ɗa pa may | ||
Hee kelɛlɛw sug ɓɔ | ||
De jag ma dɛrge dɔɔ noo yõõre ɗa sɔ la. | ||
Je sode se pel degɛr | ||
Co' sug ɓi, may ndɔ daŋ gɔ | ||
Ndɔ diŋ bɔɔ biŋni | ||
Ndɔ bay ma seege gɔ hãy | ||
Hay ɗegɛɗɛ, jɔŋ frãyfrãy | ||
Hay de sõõge ɓil ti wɔɔre ɓɔ maga Baa hããn mo Ŋgiŋ | ||
Nday ɓin de taabay | ||
Dɔɔ lagleway | ||
Se ɓɛ sag plɛɗplɛɗ | ||
Dɔɔ bɔɔ biŋni nono | ||
Hee dɔɔ ɓɔ ɓil kɔlbɔn wá hase | ||
De taabay mbɔm daŋ gɔ | ||
Yoo mayren wɔ ɓuy ndɔ gɔ pel taw | ||
Sag ɓɔ de girya dɔɔ koo say nono | ||
Koo nen jar ŋgris koo gasge ɓɛ ɗa sɔ | ||
Pãã ɓɔ de jawge ɗlɛm dɔɔ jag wa nono | ||
Jag pãã yir se dɔɔ cee nini nono | ||
Soole ɓɔ de naage sid dɔɔ laŋ nono | ||
Plaŋga ɓɔ de sadge dɔɔ blɔɔrɔ | ||
Ɓaale de laage dɔɔ duŋduluŋ | ||
Grid se ɓɔ gɔ wá de noo ma naa sen wà | ||
Klɛw õõbe ɓɔn se de wɔɔre ɗa la, | ||
Ndɔ bay diŋ fen yoo wà | ||
Men jobo sad moge wà | ||
Ndɔ jɔŋ sii we me dra' gà ɓuy barge | ||
Ndi hee jag mo, hȩn ɓi | ||
Ndo da' lɛ ene ? | ||
Á coo jag ɓi ga naa yiŋ | ||
Age ɓay mo hay jam | ||
Jɔŋ hẽẽne wà hase | ||
Jɔŋ dɔga ndɔ liŋ ni ɓɔ nono | ||
Ndi ŋgab se ɓi mo ɗa | ||
Ndi ŋgab nen ɓay tii tiŋ ɓin ɗa | ||
Mo dɛŋla diŋ nii ɓi ma ni man ɓi | ||
Ndi jɔŋ susɛ' debaŋ ne jar maaga à wɔ lɛ hãã mono | ||
Susɛ' debay tawge tii | ||
Susɛ' tii age ɓɔ no | ||
Ndi ko mbi dage ɓɔn ɓɛ we | ||
Ndo joŋ de yáŋ debaŋ | ||
Sɛn gà le pa, alɛ sogne | ||
Solay bay dɔɔ ɓi wà sɔ hase | ||
Sɛn coo jag ɓi lay | ||
Ndi jɔŋ kɛmkɛm we fa̧ɗ ɓuy | ||
kemkem hãã fuggi ɓil me | ||
Sɛn taw we ma' sɔ | ||
Hay ɓɔ ba' re bay gɔ ni wà | ||
Naa jiili wá sɔ ndi yaŋ la ma kay mo | ||
Naa jiili wá sen jɔŋ mo po gà. | ||
say la me'e kway | ||
Nàa yiŋ yaŋ blam kway | ||
Say tɔŋ ndi gɔ de gayri | ||
Ndi a say de lumo ma pɛl | ||
Kɛm-kɛm ɓɔ ndɔ kay me yaŋ kid graŋ baybay ɓin ge? | ||
Ndɔ taa suŋgu yaŋ me me' ge ? | ||
Ndi da' we han brɛmceere dwẽẽ ma tigriŋ yaŋ ni ? | ||
Ndo ŋgab ɗuu mbo de ŋgel háyle mbo ge ? | ||
Mo ka' la diŋ tiŋ ma iggi | ||
Ɓanlan diŋ tiŋri ma naw wɔ | ||
Ɓil bargiŋ kluu lay | ||
Tiŋ ma regen ti jɛŋ bargiŋ maŋ | ||
Tiŋ naw weere jõõren wɔ gɔ siigi | ||
Je twar re hɔɔlɛ ɓil bargiŋ gà | ||
À ɓɔ' hɔɔlɛ diŋ ɓil tomɓole | ||
Nããre baa wɔ kergen go de sug ne | ||
Weere hããren wɔ gɔ de yogge | ||
Ha̧n kluu bay ti no wà | ||
Tomɓolen gɔ de ɗulgi yo | ||
Laa we wù ti swee | ||
Wù kɔl sããge we gɔ no á kar mopo gà sɔ | ||
Ɗad we ne geɗɛgrɛ | ||
Mbeg ɓin de saŋ wà | ||
Weere jɛwɗɛ yaŋ dɔɔ ɓi ma yoo | ||
Ɗugla tiŋ raw kluu debaŋ | ||
Fen kaŋti bay ti hiigi ni wà | ||
Yoo heggre raw de wǔ̧y ti lumo debaŋ | ||
Nàa se we naŋge jag dawna | ||
Ndɔ lɛ' ɗii gamlà we no, hee tilgi ɓɔ | ||
Maiyaŋ de naŋge ti niini | ||
Maydanwa de tɔr ŋgel de getagle | ||
Wããyaŋ de kay man ɓɛ ɗugi ti saŋne | ||
koo saŋne hrag nen gɔ bɔgge | ||
Maylarme de gas coo ti teme | ||
Mayseeele he cirla ma de baŋge ɓɛ | ||
Ndi he dɔŋdɔlɔŋ wɛrga nen ɓi cee me | ||
Panɓi yee gɔnjɔ le me suu ti lumo | ||
Menkrew her ɓɛn ti ɓlaaga gucci | ||
õõbe ma ɓil mo hay ɓiɓir debaŋ wà | ||
Taarag ma cugum de wɔɔre ma weere lɛkɔl wɔ | ||
Ɓi prɔg Marwa nããre sad wɔ wɛr ɓaara diŋ farda | ||
õõbe-baa de-ɛl ma jɔŋre pay wɔ | ||
Maysaba jee mendrew ko ɓil pay ɓɛ | ||
Jar wù re ɓaaran diŋ ti jam | ||
War ɓɛ bay re ɓɔgɔlɔ wà | ||
Mbay maa de karge de cõõre | ||
Gedagu diŋ fen rege | ||
Jee wɛrdày joo pãã ma de puy | ||
Gufungu hɔɓ ɓiiri se | ||
Ngurgutu bay de-ɛl ma rege de yaale wà | ||
Fen jiɓiddi kaŋ cégè ne jar se | ||
Nããre ha mbaa naŋ coo diŋ ti niini | ||
Nãy ma bay karge de-ɛl ce ɓiiri | ||
Manda de cõõre jag dày debaŋ | ||
Cuu heege ii brad nesiŋ gɔ | ||
A raa waŋ ti pããre ane ama a raa waŋ ti mbarga gà | ||
Je halge da nãy kag debaŋ | ||
Nãy gosɔŋ raw de noo debaŋ | ||
Hɔɔle cããre tad jare | ||
Ne luuri de nãy de cõõre jag ɓi debaŋ | ||
Ndi hay de sãy wɔge ni ɓɔ | ||
Á coo yaŋ jag ɓi | ||
Ndi daga ndi mo da' hodrɔ gusi | ||
Ndi hay de sãy wɔge Gabɔŋ ti | ||
Ndi hày de sãy koo filme sɛn no | ||
Ndi da gá á mo a. | ||
Ndi de sãy kalge gɔ ti | ||
Ndi da raw jaŋge jag lɛkɔl | ||
Ndi da rawge 'weege nen manrɔge | ||
Ndi da ya' ɗɛŋɗaŋ debaŋ | ||
-Ndi da seele de ɓaale | ||
Ndi bay da cee depãy wà hase | ||
Ndi da sug ne mbaaga debaŋ | ||
Gɔrge hɔdrɔ jag de pããge coo jag ɓi gà hase | ||
Ndi da urgi ciŋ gus wá | ||
Ndi bay jɔŋ fɔ'ɔ de timini wà hase | ||
Je freŋ yon fẽẽre frɛŋ ɓɛn wɛr prɛŋ | ||
Á raw da rɔɔ debaŋ | ||
Ndi gay we dɔɔ ɓɛ ma'a | ||
Ndi gay we dɔɔ gɔrge ɓɛ | ||
Ndi gay we dɔɔ jɔŋre ma debaŋ no | ||
Ndi de yiŋ õõbe ɓin wɔ nen ceg | ||
Á her gɔ me tii | ||
Ndɔ cee tii me de wããre | ||
Sɛn diŋ ceege ti may ! | ||
Ndi bay de kããge ma yiŋ jag ãã wà ɗa | ||
Mbɛ dɔɔ sɛn no no | ||
Ɗiggi ma kay de-ɛl | ||
ãã, ndi mbɔ' wɛ sɛn | ||
Ndi yãã sɛn de dɔɔ ɓɔg ɓuy | ||
Ma ɓi mono, ndi kay jobo wà | ||
Ndi mo jɔŋ diŋ mayla ? | ||
Ɗee ndu ɓɔ ɓaale gãy maaga ndɔ yiŋ jag la ? | ||
Ndi daaga naa ɗii klaŋdɔ | ||
Ndi da wii moge gá ndɔ mo urlɛ gusi | ||
Ndi hay we tii ŋgel ɓɔ no... | ||
Fẽn po wii me gá ndi ur gɔ | ||
Ti ɗiggi ma ɓin mono, wããre gɔ de tawge | ||
Ɗiggi ma ɓin na gá fẽẽre gɔ ɓil ɛŋtɛrned ɓuy | ||
De maaga ndi de koo ge ɓɛ patala mo ta' se la cooge jag ɓi gà | ||
Ndi de kaŋ ɗiggi ɓi diŋ ti jɔŋre maaga kay ndi yaŋ tɔŋ | ||
Ndi tɔɓ jɔŋre dunyan gɔ ma bag jag jɔŋre ma dɔɔ ɓin wɔ | ||
Je maaga yan de egre mo du' ndi ɗa | ||
Ndi laa wããre ma jag ɓay we | ||
Wara ndi da woge se ɓay ma ɗalge | ||
Ndi mo hay de egre ma jɔnjɔŋre | ||
Gà Jiili ɓi mo hay de sõõge ti jɔŋre no | ||
Egre mbi baywa hase | ||
Ndɔ mo kaŋ dɔɔ me ma kay me | ||
Ndɔ raw debaycõõre debaŋ | ||
Ndo ɗe wɔɔre doo Tirsa | ||
Maygom ɓi no, ndɔ woo nen ɓi | ||
See ɓɔ sag pleɗpleɗ dɔɔ boo biŋni | ||
Kaŋ nen mbi ti faage tiŋ pan ɓɔ ɗala Waŋnaare | ||
Faage maga wɔ liŋ ɓay | ||
Ti feele maaga cew wɔɔre nii mono | ||
Wɔ se dɔɔ no sɔ la ? | ||
Wa̧y dage ɓi no, ɓɔ' hɔɔlɛ me ɗa | ||
Koo hǔy mbɔ de naage dɔɔ klɔŋ | ||
Ndɔ de sẽẽ dɔɔ may blɔɔrɔ mo ɗa sɔ la | ||
Koo ɓɛɛre nen mbɔ sag wɔ dɔɔ gɛr ɗa sɔ la | ||
De maga ndɔ men me gɔ | ||
Tamsir kub jag me ti | ||
Ŋgel raw ɓɔ' suŋgu | ||
Kɔɔ gɛr bay kããge ma lɛr ŋgel wá sɔ | ||
Á go nen 'warge wara werga. Á wãã ga se | ||
Á wãã ga se diŋ sɛn ga lay, ɗen we jag kiida | ||
Jwa' ne ma liŋgi ɓɛ | ||
Á fɛr yaŋ hor sug ti jar. | ||
Á feg wɔ ti ɓɛ | ||
Wùur de hee jag mo waŋ | ||
Fuŋ we sug ɓɛ de wɔɔre | ||
Ɓɔ'n we wɔ gɔ siigi | ||
Ɓɔ'n we wɔ gɔ siigi nen ceere | ||
A raw de yaggare debaŋ | ||
Á raw wɔ de ɓɛ | ||
Baŋ we je frɛŋ de saale | ||
Wɔse day yaŋ kay me la? | ||
Ɗaa we bìi lɛ me ɗa | ||
Yɔg we tasa gɔ de wɔɔre | ||
Nii we dɛɛrɛn go ɓil pay no. | ||
Wɔɔ we kaŋ ra ne kɔɗ ra ge no | ||
Jee we de wɔɔre | ||
Yõõ we ti gɔ jɔŋ hãyhãy wà | ||
Awelɛ ndi da laa nday peele | ||
Á mo laa wɔ ni de wãy ɓe, de weere ɓe, | ||
Á mo hay wɔ jam de kããra | ||
Pããre ɓay wɔ liŋ Daabu | ||
Balga jɔŋ jɔŋre ti labdal | ||
De sen mbe ɓuy weere ɓɛ wɔ tum de ceegè | ||
Wãã we gɔ jag ciŋ klɔŋ ga nday jɔŋ frɛŋ ti bɔŋ ga ɗa | ||
Jar jɔŋ ɓlaggen à laa ti daŋgay | ||
Ŋgomna bay se sãy jar ma jɔŋ frɛŋ ti wà | ||
Nàa mo se seele ma de-ɛle | ||
Naa mo 'ũy sir ne weere nàa wɔ pel | ||
À yãã wɔ ree cwãy debaŋ | ||
Wurpo boŋe ne hudgi gɔ ɓuy | ||
Ndawa na jɔŋ de-ɛl se kããra | ||
Rega raw saŋ lay | ||
Naa mo hay wee dɛ' cuu | ||
Naa mo tay wee jɔŋre naa de jar lan wà | ||
Gahãyla sɛn kay na gà | ||
Fen po yaŋ bɔŋ maaga naa kaŋ ti naa ni, | ||
Suŋgu lɛ' we no ni naa mo dɔɗ gɛr naa wɔ no. | ||
Ŋgel ma de suŋgun jãã frɛŋ wɔ lɛ | ||
Fen sen jɔŋ yaŋ see naa lay | ||
Jagbe de yɛrge di eŋtɛrned | ||
Fɛsbug wɔ de wasap diŋ ŋdel ɗalge | ||
A bay de-ɛl maaga ndɔ mo ɗee jobo de suŋ wà | ||
Wããre sír diŋ jar solay wɔ | ||
Maydimasi diŋ gawlaŋ | ||
Wãy jag gawna ɗa | ||
Jɔŋge wããre bay de-ɛl wà | ||
Kidgi ti ɛŋtɛrned bay de gaali wà | ||
Wããre ɓɔn de cõõre | ||
Pɔl Bya diŋ waŋ sir mma Kamerun | ||
Dɔɔba bud jar de saŋgu | ||
Jar ma de saɗgen wɔ. | ||
Á pẽẽ jar gɔ de jɔŋge siigi jag | ||
Jar ma de ceege wɔɔ hay wɔ lɛ su ti yãã saŋgu | ||
Pan naa hay da naa debaŋ | ||
Naa see wee wer Yeso. | ||
Á hã see ɓe gɔ ne wɛrpiri wɔ wà . . | ||
Lag tum we ɗegɗɛ | ||
Koɗ naa jag bɔn | ||
Nàa mo tay we se naa de jar ma hãyhãy | ||
Nàa mo kay we jar ma de gayrin wɔ | ||
Susɛ' ne ɗay ti jɔŋ ɓay no | ||
Gor nday ma hoo nday ti moda. | ||
Yõõ we ti ɓɛ wà hase | ||
Mayre ma debalan sii wɔ ɓaaran tin fɛsbug de wasap | ||
Wãy ma de deele cɔŋ wǔr gɔ síigi gà | ||
Man tiŋ ɓin raw gɔ raŋge su | ||
Je ma pel wuur diŋ ndo. | ||
Faa jag je kluu ɓɔ wà | ||
Togɔd we naare ɓay wɔ | ||
Hay we jɔŋ susɛ' hara nen jɔŋre ɓaaran wɔ no | ||
Joŋre mani ɓɔn tum boyã'-boyã' | ||
Dɔɔ ɓi de de gẽẽre | ||
Ndɔ bay egre ma maŋge ɓɛ wà yaw la? | ||
Ndi bay de kããge ma kay ndɔ wà yawla? | ||
Nday lɛ' rawge we raŋge no, bag we jag se ɓay do de-ɛle | ||
Wããre ma kay de cõõre sɔ | ||
Weere lɛkɔl lɛd wɔ naa gusi | ||
Wurpo boŋe á da' wɔ iggi yaŋ | ||
Dunyan coo gɔ patala | ||
Jag coo go patala debaŋ | ||
Wùr de lagge iggi wɛr ko | ||
Dage wãy tin fen ma de cõõre jag wɔsɛla ɓuy | ||
Hay we se ɓay gɔ fẽẽre maaga nday dad di ɛŋtɛrne wà | ||
Jar car getɛ' ti ɛŋtɛrned debaŋ | ||
Jɔŋ we hayya ne weere ɓay ti seele ɓaara no | ||
Nàa mo lag ti tiŋri na wɔ ŋgiŋ | ||
Naare ma deballan cɔŋ wur diŋ ko Novelas | ||
Ndɔ raw de ɓlagge debaŋ | ||
Ɓil bɔ raw de taabay debaŋ | ||
Naŋmo diŋ je ɓil de-ɛl debaŋ. | ||
Kɛm kɛm ɓɔ fɛr le gus ma maŋ ndi | ||
Wɛrga ŋgel gɔ de jɔŋ suŋgu | ||
Ndo fer le na de wur hũn la? | ||
Ma maŋ me ge wɔ gɔ liŋ mono | ||
Ŋgid nen ɓɔ le blam ko ndi ɗa la | ||
Mberbe swriw plaŋga ɓi | ||
Kaŋ ti ɓɔ jiili co' sug rɔɔ ɓɛn ɗala | ||
Fɛrle mandɛɛrɛ, a mbɔ le se ɓi | ||
Ɓɛs hɔɔle ti holaŋ ɓay | ||
Ndo lɛ' dɛ' hɔɔlɛ we no ni ndɔ mo yog dɔɔ ɓɔ gɔ ɗa | ||
Nàa joo fẽẽre ma jibid debaŋ wà | ||
Yãã we hɔɔlen wɔ kaŋge ciŋ | ||
Yãã fen joo bìi ti faage mo kay no | ||
Naa ree we debaŋ diŋ sugne wɔ ra | ||
Naa jo yii mbɛ me' se kay hogese nàa yaŋe | ||
Ceere lɛ' jɔŋ nàa we no, ni nàa mo bɔr wù | ||
Horɔg ma de daŋ jam bay wà | ||
Yãã naa gɔ jag cégèn wɔ diŋ rege ma de-ɛln wɔ | ||
Ndɔ lɛ' kar cee we no fãã gɔ de-ɛle | ||
Jobo bay de kããge ma ɓid fɔ man bɔ wà | ||
Jɔŋ ga jar mo hor sug ti ɓɔ | ||
Nàa mo tay jag gɔ bɔŋ | ||
Gefɛdgɛw raw jag dɔɔ lɛdge gà | ||
Nàa tayge wara ti seminɛr Yawunde | ||
Wɔsɛla ɓuy a diŋ wɛr dage jag ɓɛ | ||
Wùr jɔŋ susɛ' ne nday ti jɔŋre ɓay no | ||
Ndo diŋ pan jar po wɔ | ||
Dɔmra ii nãy lɛ su darge | ||
Waŋkrew da flɛgge debaŋ | ||
Maybayaŋ da jɔŋ karaŋkaraŋ | ||
Á gẽẽ weere ɓɛn wɔ diŋ de jag yaage | ||
Cããge ma ɓlagge yii jɔŋ bɔŋ | ||
Sir ware yõɓ de se | ||
Nãy cɔg ɓi sir sar-sar | ||
Hun wɔ de krɛŋ diŋ sɛn bɔŋ | ||
Je saŋgu hu bay ɓay ɓɔd jag gà | ||
Mendrɛw lag ne jar nene | ||
Bosa' pããre bay we ti ɓɔ wà no, ndɔ gẽẽ ciŋ gà | ||
Nduugi ɓi ni ɓay la bay de kod wà | ||
Ndi a bay jɔŋ frɛŋ wà | ||
Ndi a kidgi diŋ fen rege jag ɓi | ||
Rege yaŋ dɔ ɓay haa ɓay me lay | ||
Jar hay ɗiggi ga à pɔd APEE tagla gà sɔ. | ||
Mayre maaga wɔ de jɔŋ lɛkɔl bay wɔ da' war gus wà | ||
Nàa yed we fẽẽre lɛkɔl ne weere nàa wɔ | ||
Naa da we kããra. | ||
Manrɔg ma Cad diŋ ti haagu | ||
Daage wum wɛr bìi | ||
Dage solay bay de-́ɛl wà | ||
Dɛpte bɔr tiŋ lɛkɔl gɔ ti ŋgel ɓuy | ||
Ŋgomna de knɛ' faage ne nàa sɔ | ||
Suŋgun hay go de ɓo'ge ti ngel ɓuy doga ENEO caa wù gɔ | ||
Maywaaren de sõõre dɔɔ war ɓɛ | ||
Jar nàa mblàr dɔɔ waŋ | ||
Ti naw naw, kɔr saŋ ɓɔ gɔ de wɔɔre | ||
Á kaŋ ɗu ne se ɓɛ ga Yɛrma | ||
À bay de-ɛel maaga getug mo hay ti jɛŋ tú mbǐiri wà | ||
Bìi getug diŋ bìi ma gesiŋ kuɗum, | ||
À biŋ ti kal kɔŋne ma kluu no | ||
Mbarga jɔŋ fɛw ɓil man ɓɛ kawa' | ||
Ndɔ hu ga ɗa ndɔ daŋ re gà | ||
Nàa mo lag ti holaŋ kããra jam | ||
Nàa hay leɗ kããra wà | ||
Fɛwre nen kiŋgin hwal ti ɓɔgge | ||
Nayren wɔ de dweere wɔ ɓuy ɓɔɗ wɔ egre | ||
Cãã huu dɔɔ bìi gà | ||
Maga fẽẽre sen la ɓuy mo tes wo. | ||
Mayrega diŋ wa̧y trɛrɛ | ||
Fõõra jɔŋ jɔŋre ti CRTV | ||
Wããre sir ma Cad diŋ Mamat Idris Debi | ||
Nàa se caa se naa gɔ dɔɔ gtɔrgetɔr | ||
Wɔsɛla yo ɓuy yɛr ndu ɓɛ ti ELECAM | ||
Wǔr ɓɛsge diŋ naw ma de hiira' no. | ||
Weere lɛkɔl yɛr wɔ diŋ ti kaye wɔ de ardwas | ||
'ũy tiŋ ɓɔŋ gɔ de-al taŋgu maaga yaale a | ||
Cantal Bya diŋ wãy Pɔl Bya | ||
Leege da' sug har gɔ fidgi | ||
Ŋgel de suŋ yɔŋ bale | ||
Solay yee tenen jetabay gà | ||
Ndi maŋ naw ig se ɓi tɔŋ | ||
Á yãã wo jag ga. | ||
Wɛr jar raw ɓi sir debaŋ | ||
Naw gwa' wuŋ gà sɔ maaga à caa fɛw kag | ||
Yaale gɔ de kɔs tawge | ||
Nàa patala nen fɛw waŋ dɔre | ||
Wara diŋ wǔr ɓɛsge | ||
Ndɔ ma' boo we ne jobo, á yiŋ jag yaŋ ga "Allo" | ||
Google translate diŋ ŋgel fɛr wããre gɔ wɛr jag sar sar | ||
Á wɔ diŋ jar ni pããbe bɔŋe. | ||
À ɓo' huli ɓi tuu de suŋ gà | ||
Hȩȩre ɓi wɔ renam | ||
Mayblam de man ɓi | ||
Bulga ndar jar ti wasap | ||
Hay wo de tayge tiŋma dɔɔ cégè Korona no. | ||
Tẽg we jag tiŋ ti ɓay | ||
Tẽgn we gɔ de lakɛl, | ||
Salekrew sii gɔ tum de taage de yii | ||
Maydunya de ɓɔ' hɔɔlɛ tɔrlà | ||
Barkag raw ooge yo ɓaara dɛŋ saara kon gà | ||
De maaga à kal lɛ se raw ga: jam mo hay se ɓay. | ||
Bàa bay rage dɔɔ ma ɓaa wà sɔ | ||
Á raw kaŋ nen ɓaara ti yɛrge | ||
Jooge yii kaŋ cégè ne jar se | ||
Bilbil ɓlag coore jare | ||
Werga á ko kluu jobo diŋ se jɔŋre ɓɛ. | ||
Waŋ sir jɔŋ de nããre pur | ||
Á bay de hãã hɔrɔg ti wãy ɓɛn caw wà | ||
Daga jam mo hay se ɓay. | ||
Ndi laa we wɛrga nday diŋ jar jɔŋre ɓi | ||
Menga de wel sir ma kamerun | ||
Riŋ we ra de sɛn wà hase | ||
Ndi hoo sug ti ɓɔ blɔɔ | ||
Hay ba diŋ suŋgu ɓaaran coo ɓil de ɓlagge ɓaaran gà | ||
Coore ɓaaran tawge gɔ lay. | ||
Wɔsɛla maaga yaŋ ti no, mo je pay | ||
Durgi yaŋ ti holaŋ Palɛstin de Israyɛl | ||
Ɓlagge ɓaaran kaŋra ti daŋgay. | ||
Se we raŋ wer sir gɔ ɓuy, ma kore | ||
Ma sii wããre ɓin ne jar, | ||
Ni nday mo yog ra de bi. | ||
Blam sɛn ni nday mo had de jag tupuri | ||
Ndi yaŋ ɓi ɗiggi ti ɓɔ nen naw tum. | ||
Ndɔ hay maygom ɓi no | ||
Je haa ɗiggi ma de cõõre me | ||
Gà Baa ɓo' lɛ me no | ||
Raw wá mandɛɛrɛ | ||
Fɛr mbɔ daŋkããra ɓi no | ||
waa ge jagge hrog | ||
Waŋ lɛ' nduugi we a 'waa ɓay gɔ bɔle | ||
Yãã we jag 'waa ɓay no | ||
Dɔ' wee wuu dɔɔ ɓay maa caa pel | ||
wad yɛgre ne blumrin wɔ ti | ||
À ca pɛl waŋ gɔ ti jɛŋ faage | ||
Ndɔ yaŋ gɔr ti mopo ndɔ lɛ' nàa gà | ||
Ndɔ yaŋ gɔr Waŋ hay dɔɔ je maa gɔr kaw | ||
Je maa gɔr kaw hay twɛr gɔr day ɓɛ | ||
Je maa gɔr day hay tum gɔr kaw ɓɛn lay | ||
Suu ti naa ti' wà | ||
Jag nàa daŋ gɔ na waɗ ne weere nàa wɔ | ||
Je tupur de ndu tawa gà | ||
Nàa mɔ lag de grag gahacyla dunya gɔ cooge | ||
Jobo da' nen maa wãã jag tupur we mo wãã ne | ||
Koo wee nen ɓay ɗa maa po a bay lɛ gɔ hãã wa | ||
Ŋgel suŋ yɔŋ balle maa po sɛ ɓiŋ naa maŋ yaw. | ||
Soole nduu naa wɛ ndɔ yõõ ti mbɔ kiɗ ŋgel caw ɗa . | ||
Bìi ma taglan de far jar ma Yagouan wɔ sɔ | ||
Nen kiŋgi ma 2012 bìi maŋ jar ma ɓaŋ Maga | ||
Bìi lɛ' wɛ age no , daga nàa kid ŋgel maaga gɔ de maŋge ciŋ | ||
Ma po a nduu lɛ nen wɛr no kay lay ᷆ | ||
Nen ɓaŋ wãy banne jar nduu lɛ ti ɓaŋ sɛn lay . | ||
Lɛ ɓaŋ glɔŋ hwɛdɛ jar nduu lɛ ti ɓaŋ sɛn pa | ||
Naa raw yãã waare ɓaara | ||
Waŋ raw urgi gɔ tuusɛŋ ciŋ pel ɓaara | ||
Keege jar ɓɛn yaŋ , kee raa yaŋ ti jɔŋre ɓɛ no | ||
Waŋ raw fɛrge tɛ̧' jag tiŋ ɓɛn yaŋ gɔ . | ||
Jar maaga pũy wɔɔ lɛ pũygi nduu wɔɔ yaŋ lag dɔɔ | ||
Kiɗ wɔɔ ŋgel laage , maa wɔɔge ciŋ ɓiŋ pan naa | ||
Mbar wɔɔ dɔɔ yaŋ day riŋ wɔɔ yaŋ ga wur nduu wɛ. | ||
Waŋ raw wiigi ga ya' wee gɔ tuu hãã jɛŋ ɓi | ||
Nday alɛ genla nday diŋ jar maa hunla Jar hee ɓin wɔɔ jar fɛgge ti jar coo wɔɔ . | ||
Jar laa yaŋ de rɔɔ ni cab sɔ war duu yaŋ | ||
dɔɔ maaga wel Baa yãã raa liŋ ni Pan ɓɛ ga | ||
Soo wɔɔ saŋ yaŋ lay dɔɔga Waŋ laa raa nen wuu . | ||
Taŋgu, sir Gidgis hay diŋ yoo way | ||
A wãã keɓaa la ga na tay wo ni waŋ | ||
A raw keɓaa hãã kore | ||
Mota ma caw her ti naw renam tum | ||
A joŋ dẽẽre gɔ ɓaale kisi | ||
Man ɓɔ yaŋ le seege | ||
Ãã, a diŋ fen maa de el mbe | ||
Yo / Yowa De'ele : | ||
Do sen ne no : | ||
Baywa, a yãã ne seŋ ga | ||
Yo, ndi laa we | ||
De'ele, ndi a yaŋ toŋ | ||
Waare ɓɔn mbe ɓaa do sen ne no | ||
Ndo re hɔɔle we ? | ||
Baywa, ndi re hoole ga | ||
Weere fer wo ti lakol toŋ so ge? | ||
Wur de kaŋge ti koore | ||
Fdam yãã ɓẽẽre ɓen mbe we seŋ ? | ||
Baywa, a fer wo toŋ ga | ||
Waŋ raw mbe we raŋge seŋ? | ||
A' a, a da' nen ga | ||
A laa manda ti jeŋ sukar ga | ||
Blam wuu ma woge Yagoan kan do war go ne Dugla | ||
Ndɔ dag jo nen war, a koo mo de el | ||
A bay hãã fẽẽre ne jar ni jar Tpur wo de do gur wa | ||
Je haɗge see pele, weere see wo blam ɓe. | ||
Wee klee bay seege pel jar wa. | ||
Blam lumo car re ne jar se | ||
ar co'ge mbuǧwo nen wo nen ɓan ni wãybane | ||
De yaale, leege fiɗ debaŋ le nen glonhwede | ||
Sir Dubane diŋ ti wur botoŋ Gidigisi | ||
Sir jar mberhẽẽre wo diŋ ti wur bolaw sir tpuri | ||
Waŋ raw mbe we raŋge seŋ? | ||
Weere fer wo ti lakol toŋ so ge? | ||
Maiday lay Maifíiri lay raw woo baa cee | ||
A see de parday | ||
kaŋ ge saage ne jobo wεrrε | ||
caa ge ré ne jobo se | ||
pecèg gè nen waare | ||
lag gè bii wuu ne ɓaale jobo | ||
kàŋ gè saage ne jobo wεrrε | ||
kàŋ gè trum ti waare | ||
waare maa ɓi1 mankag | ||
joŋ gè re ti faage bε | ||
waa ge jagge gesiŋ | ||
sεn diŋ jag may ! | ||
hèɓge de hɔɔlε | ||
wùr de hàw gè soole | ||
Ndi naa saŋ swa' we gɔ mo | ||
fer ge ti lakɔl kɔs we gɔ | ||
De maaga wur le' go gesiŋ mono, saara raw rawge so. | ||
Freŋ hoo fiiri wɔ suu de suŋ. | ||
A raw de jag tɔŋ la baa ɓaale ɓaara. | ||
A wãã keɓaala ga naa tay wɔ gɔ ni je kluu. | ||
Ndi gay go argag debaŋ. | ||
Ndi fer jeŋ hoole ɓi no. | ||
Ndo taw we gɔ no, ni naa see mbe. ̰᷆ | ||
Tayge jag de ele | ||
Ndo da' nen yaŋ toŋ ge ? | ||
Ãã, maa jam. Sãy woge raŋge Dacega ti ǣi. | ||
Baywa, tɔŋ ndi wo we coore ɓi le liŋ. | ||
Dwee wɔɔ gɔ de ɓlagge ɓɛ. | ||
De lumo Jiglaw lay ? | ||
De'ɛlɛ. De wur ge mãy ne ? | ||
De mboday bii piri. | ||
wur ɗegɛr da' la naa f ar we le gɔ. | ||
Blam sen naa hee le ti lumo Jiglao taw so. | ||
Ndɔ raŋ nen doga ndɔ kiɗ jobo no no, ndɔ diŋ je waare yaw la? | ||
Ãã, ndi diŋ je waare cwãy. | ||
Ndɔ a le gen la? | ||
Ndi a le Fransi. Ndi wo Dugla. | ||
Faage Dugla fer nen wur bolaw, hee Caocai taw. | ||
Ama, ndi wɛ gɔ raŋge Marwa ɗa. | ||
Yoo, de'ɛlɛ. Ndo fer yaŋ le da' me ge Gidgis la. | ||
De'ɛlɛ, ndo mo day de'ele. | ||
Ãã, ndo naa we lay ? | ||
A ɗe me ga Jan Pol. | ||
Ūuu maa ɓin ga Falna. Ndɔ a le ge ne ? | ||
Ndi a le Fransi. | ||
Yoo, ndo diŋ je wuu ma Fransi ge ! | ||
Ndi ɓin diŋ je tpur ma Gidgisi. | ||
De'ɛlɛ. Ndi raw ɗa. Ndɔ gwa' we. | ||
De'ɛlɛ, ndo mo day de'ele. | ||
Ndɛ cɔŋ wur wɛ ? | ||
Ãã, ndɛ cɔŋ wɛ lay | ||
Fɛrge ti lakɛl weeren kɔs wɔ we go pa so. | ||
A laa wɔ go liŋ la wese la ga. | ||
Fen cee tiŋ a we go pa so. | ||
Ndi hay ɗig ga ndi raw Marwa yeɗ fẽẽre ne hããra. | ||
Ndo wii naa ti kaye wo de lifore wɔ ga. | ||
Wedaa, ndɔ wɔɔ wɛ se ɓɔ ni ndɔ yee sangu tõõ le me dɔɔ | ||
Á jɔŋ jɔŋre ti farmasi ma ti jeŋ goferner lay. | ||
Farmasi maa sen de wuy debaŋ, maa ti pon ǧawa. | ||
Polis joŋ la yõõ woo ti jar ti faage ti wããre kardante lay. | ||
Ndo ɗii we diŋ mota ma de law no, se joŋ mbe ɗawa. | ||
Jar plada joŋ wo laa gay wo jar ti waare bagas debaŋ pa. | ||
A joŋ mbe yaŋ de ɛlɛ. | ||
Ndɔ caa ŋgel tɔŋ mbuh yaw ? | ||
Ndi raw de lɛr hiira'a. | ||
Ndi da' mota ma taŋgu yaŋ laybla'. | ||
Yo, a mo na de naa de ele. | ||
A mo day de ɓɔ de ɛl lay. | ||
A mo gwa' de ɓɔ de ɛl lay | ||
Tõõ cii cee me su ha̧a̧. | ||
Tõõ ce mo we ndɔ to tõõ gɔ cii cii, de juugi jwãy jwãy. | ||
Wɔge ti lɔpitale kɔl dɔ ɗee maa blam mbrɛŋ no no. | ||
Cege tõõ a le se dudu. | ||
Ceege joŋ mo we ndɔ ŋgɔg gɔ debaŋ. | ||
Ndɔ gay gɔ argage. | ||
Jar po baa wɔ yaŋ me ga ndi mo yii ne cee ge tõõ no. | ||
Joge yii debaŋ jɔŋ cege. | ||
Ceege sen kɔL kaŋ seele ɓi gɔ ɗolgãy. | ||
A wɔɔ ɓɛ ti lɔpital na dɔga a wɔ ɓɛ ni je halge ne lay no. | ||
A diŋ graw liw sɛn bɔŋ. | ||
Susɛ' ɓay de seele Maigamcuki | ||
Susɛ' ɓay ɓuy sɔ. | ||
Kiɗ we koore le ne waare wɔ. | ||
Lag we go wer taale la | ||
Koo yaŋ le wer swa'. Ndi maŋn le ɗa. | ||
Gay we se bay wa. | ||
Bìi ma joge mo kay no. | ||
Nday jo mbay bìi ma ni wur lay? | ||
Susɛ' ɓay debaŋ sɔ. | ||
Ãã, ndɔ sii we lay? | ||
Ndɔ ga ndɔ a le Fransi? | ||
Naa ɓi yaŋ wɔ se ɓɔ Jaaman ni lay, a yaŋ ɓɛ gɔ jam lay? | ||
Jaaman bay se Fransi maŋ wà mo pala. | ||
Ndi kon tȩ' lay. | ||
A wɔɔ le koore ni ɓuy ga. | ||
Bar ɓi Barba baa bale ɓaale ɓɔgɛ. | ||
Buugi na̧y baa boole gɔ ni ɓɛ par. | ||
Bìi bàa bal ni Baambe le Biibale lay. | ||
Na̧y buu ti bugu ɓi leege le ni dɛŋ. | ||
A ga ɓaa ɓaa hay ɓɛsge daŋ matala. | ||
Ndɔ wɔ we ti lumo no, nii ndɔ wɔ se Ɓɛsne. | ||
Jar ɓaara da wɔne wɛrga a dog ɓrɛw yii ɓɔg ɓɔge. | ||
Ndi wɔ gɔ ni ga. | ||
Mopo bay do ɓi wa. | ||
Coo ce daŋ ceege. | ||
A wɔ ti lumo la, car wer kããra lay. | ||
Cwa̧y, Cewdandi car re ne Colbay se ti lumo ma we sen la debaŋ. | ||
Blam lumo car ɓɛ re ne jar se tum. | ||
Corge jiiri diŋ ceege pa. | ||
Colge wããre diŋ carge wer lay. | ||
Ndɔ cɔŋ wǔr we? | ||
Ãã, ndo con wur we lay? | ||
Ndi a yãã cuu ma dɛf ne. | ||
Cuu mani ɓin ãã gɔ. | ||
Cuu manda kaŋ ceege ti man cew lay. | ||
Cwãy. Ndɔ def naa nee may la? | ||
Ndɔ kar mbaga yaw la? | ||
Ndi laa coo gara le nen bii. | ||
Ndi ɓe' baa ne dra' ga. | ||
Manda bay wà, ndɔ yee kibmaji sɔ. | ||
A coo mbe nen na̧y lay nen cee lay mo pa. | ||
Hay ɓaa la, ndɔ laa ãy we go nen brɛmceere no, taw go tu. | ||
Ndi wii mo! Wããre ma tigriŋ yaŋ la pa. | ||
Á kaŋ coo jar lay. | ||
Way ɗee do maaga war ɓɛ mbar ne tum tum mono | ||
Maiday lay Maifíiri lay raw wɔ de baa cẽẽ | ||
Jagli daŋ ra dɔɔ ɓuy | ||
Lakɔl tii wer pelnew, weere raw woo yɛr ɗuu ɓaara tɔŋ | ||
Fɛw kag maa deebun, waŋ ga se ɓrɛw nãy go ne jar raŋge wɔ ɓuy | ||
Waŋ hay raw gɔ raŋge | ||
a fer le liŋ suu kway ɗa | ||
Ndi hay suu ig se ɓi me' ɗa | ||
Ndi sèe nen ceg suu, kɔl cee ti gɔ me | ||
Huuli pan ɓɛ cèn debaŋ, à ràa ne debaŋ lay | ||
an ɓe de cee ti ne he ne | ||
Ndi de de' hɔɔlɛ | ||
A raa debaŋ, wose ɓe huu la ? | ||
Ndi ɗuu coore maa laage ne kagre woo | ||
Kani bal ɓlag wɔɔ klar gɔ me | ||
Tagla la ndi da' coore ga | ||
A tee huulin go tee, pelnew ɓe a dus gɔ sɔ | ||
A raw su de jag toŋ Kaele, se hom le ga sɔ | ||
A raw su de jag toŋ Kaele, se hom le ga ɗa | ||
Laa we go toŋ de toŋ | ||
Kal gɔ tɔŋ de toŋ mbuh | ||
A tee ngel go toŋ la dɛɛre bay wo ɓi kaw ni wa so | ||
Tren ma wara de suŋ day Gawndere tɔŋ de toŋ | ||
A ur le Yawunde suu a day Marwa tɔŋ de law | ||
Wara na jo', toŋ ɓen na ig | ||
A da way le wara toŋ ɓen de toŋ a bus go | ||
A maŋ way do wara ne no, a a de fẽẽre ma ti ɓen toŋ ɓen de law | ||
Toŋ diŋ dimasi | ||
Suu wur sii le go ti yii huuli Garwa | ||
Wese la war Mailodyaŋ raw kange ɓe ne pan ɓe | ||
Wese dera' puy a baa fii liŋ ni | ||
Wramo jo yii wɛsɛ la debaŋ, kɔl nage gɔ ɓi pyɛw | ||
Naa ig smagga ɗa | ||
Ndɔ nduu blam jar ɓuy le la ? | ||
blam lumo car re ne jar se | ||
Ndi da' nen we wur po, ndi wɔ yaŋ wɔɔ se ɓay ɗa. | ||
Wara diŋ wur iggi | ||
Ndi wo Cad ti boŋ ga | ||
Ti naw tum yii de kaŋge liŋ ni Guskreo | ||
A raw raŋge ti naw sen la. | ||
Mota ma caw her ti naw renam tum | ||
A raw keɓaa hãã kore. | ||
A wãã keɓaa la ga na tay wo ni waŋ. | ||
Taŋgu, sir Gidgis hay diŋ yoo way | ||
Ndi see ɓaa ɓaa bay je koɗge | ||
Fii masen bay ooge yoo kããra ɗegeɗwa | ||
Waŋ see ti gisiɗgi jar faada ɓe wo | ||
a see de parday | ||
á de haa mbale | ||
Day wara la so bon | ||
Ndo ko ba mo hõ' jag | ||
tpur bay wããge me deparday wa ga ? | ||
Wokreo raw raŋge. | ||
á raw woo su baa cee | ||
á woo de hãã | ||
á woo kelẽẽre | ||
Nay maa de buugi fo̧o̧ | ||
Werpiiri wãã woo gana | ||
Huuli pan ɓe cèn debaŋ, à ràa ne debaŋ lay | ||
Ndi sèe nen ceg suu, kol cee ti go me | ||
Jar jag Baa yog wo ti de kage bii ɓaale swa'a | ||
A cor bii ne hen se ɓaale naa, blam sen se hu go | ||
Faage bay gay ndo wa ga, werga ndo dog go wara la ɓaale dwee mono | ||
Je ceegen yaŋ ɓe ? | ||
Baa raa tagla do ma kanin ne ga | ||
Koo yaŋ le wer swa' | ||
Ndi maŋn le ɗa | ||
Hãã bìin lɛ me ndi joo ɗa | ||
A man maa kay, a men maa la no | ||
Wel maa sen mo deŋ ti ɓɛ cen ge ? | ||
Weere ma lug wo ti ɓaara cee ra ge | ||
Deere ma dɛŋ dɛŋ bay wo de haa wa | ||
Way ma ti'i gor tiɗ de-ɛl debaŋ | ||
Wayre ma lug wo da woo kããra | ||
Fiiri maa tiɗtiɗ kiɗ wɔɔ re yaŋ ne na ti wur po | ||
Koo ma ka' hig go | ||
Weere joore cor wo tiŋ go ka' ka'a | ||
Je maa yɛ' a lɛ gen ɗa ? | ||
Weere wɔ, lag we go yeg yeg sɔ. | ||
De maaga wur lɛ' gɔ gesiŋ mono, saara raw rawge sɔ. | ||
Way ɗee do maaga war ɓe mbar ne tum tum mono. | ||
Naa joŋ we joŋre nen maaga sir naa mo kol tiŋ wuu gɔ lay | ||
A laa tiŋ ti ngel maaga a tee pan ɓɛ ni. | ||
Wur maa ga baa raa we ceere hee. | ||
Fiiri ɓi yee wɔɔ gɔ | ||
Solay ɓi lɛ' gɔ wara, maygeman ɓi de da war lay | ||
Kalsoŋ ɓɔ bay wa ge ? | ||
Way ɓɔ lɔŋ man nee ɓɔ yaŋ | ||
Weere ɛe woo kleere ɓuy da | ||
Hun ɓɛ raw do, a ii jobo yaŋ wur p | ||
Lakol wur bay waara wa, metre wur bay liŋ wa | ||
Naare naa puy woo go matala debaŋ | ||
Gawlaŋre ray wɔ jare | ||
Kagre ɓay jwiɗwɔ po̧o̧re Mayhɔrlɔŋ wɛ gɔ sɔ | ||
Ɗɛɛrɛ ɓayn bay wɔ lagge ɛŋ wa | ||
Sir ɓaara kɔl tiŋ wuu we gɔ | ||
Jag tug ɓaara de ɗag debaŋ | ||
Han hɔɔlɛ maa ta' diŋ maa ɓi | ||
Ŋgel suuli maa ɓɔn bay go de uygi wà ɗa | ||
Ndi caa hɔɔlɛ maa ɓɛn ne hen ɓi ha̧ne | ||
Peŋ maa sɛn diŋ maa wuri maa ɓay wɔɔ wɛr taale | ||
Kag ma kay diŋ maa naa, ma ɓaaran huɗwɔ gɔ | ||
A diŋ maa ɓay, waŋ ha̧n lɛ wɛ | ||
Niiribi je huulin la, day maa de see diŋ maa fentray ɓaara | ||
Da lɛ'ge koo ma ka'a me lay! | ||
Ndɔ kik me, ndi srɔg mo yaw la ? | ||
Maamu, ma' ne wa gɔ ! | ||
Haw sug koo ne ne lay sɔ | ||
A man maywaare de hen tagla | ||
À mo wɔɔ wɔ liŋ dɔɔ kɔɗyaw la? | ||
Lakɔl wur bay waara wà, metrɛ wur bay liŋ wà | ||
Naare naa puy woo go matala debaŋ. | ||
Gawlaŋre fiɗwɔɔ ti gɔ ne weere naa ma ti tiŋ wuu wɔ | ||
Naa hoo wee gɔ ciŋ, faagen ha̧a̧ debaŋ | ||
Ndi men nday wee ko tele | ||
Baa dɔɔ ne ra se wà. | ||
Supɛrfɛ riŋ ra ga a mo see ɓaara liŋ sɔ | ||
A hoo naare ne haara wɛsɛ de suŋ | ||
Ha̧ we mbaga ne haara lay, à wɔɔ wɔ liŋ dɔɔ kɔɗ yaw la? | ||
Ndi raw mbi yaŋ | ||
Jɔŋ jɔŋre sɛn mbɔ gɔ me | ||
Darsumo ɓɛn la flɛg mbɛ fentray ɓɛ bɔŋ tu. | ||
Solay mo kay la ɓrɛw mbɛ naa yaŋ gɔ ɓuy. | ||
A diŋ pɔdge na mbe | ||
Maa ɓay la, ni nday lag mbay gɔ gesiŋ ti dɔ gur ɓi la tuu | ||
Fiiri maa lag wɔ diŋ ma jar leege naa mbaara | ||
Je wuu maa taŋgu ga nduu ti sir tpur diŋ je jag baa. | ||
Sam ma de ɓɔg yee dɔɔ na gà sɔ. | ||
Baa caa poo ma de swa' mo kay, tiŋ do' wuu gɔ | ||
Á wii me ɓaale swa'a, maa de naa se trɔs jiili gɔ me | ||
Wa̧y ma caw biŋ puri | ||
Pir maa sɛn ɗee debaŋ, á kɔl gɔ pel ɓaara ɓuy | ||
Ndi tos ga Baa ga mo koɗjar maa ti tamsir gɔ bɔŋ bɔŋ ɓuy | ||
Weere jõõre car wɔ gɔ de tigliiri wɔ ɓɔg ɓɔgɛ ndal kããra | ||
Mberhẽẽre da wɔ ãy debaŋ, lag wɔ jag swa swa ti hɔɔlɛ | ||
Pus dày ma po yaŋ, say à lag dɛɛrɛ wɔ naa naa ma kɔg ge ɓɛ | ||
Jar po da wɔɔ na̧y debaŋ. | Des gens qui aiment trop de la viande | |
Kee ra gɔ tuɓtuɓ ɓuy | Il faut les compter en parité | Count them in pair |
A lɛ de padal me dɔ | Amène moi l'aiguille | Bring me the needle |
Jar Kaolar nduu wɔɔ wur degɛrɛ | Les gens de Kolara sont arrivés aux environs de midi | The people from Kolara arrived around mid-day. |
Nii ɓi hay raw koore, matala á a we liŋ | Mon oncle était en brousse, maintenenant il est déjà rentré. | |
Gecɛmgecɛm co' je moray liŋ. | ||
Ndi day we gɔ Garwa jam. | Je suis bien arrivé(e) à Garoua | |
Faage ma wɔge ti lumo Jiglaw la ge ne ? | Où se trouve le chémin qui mène au marché de Dziguilao? | |
Ndi diŋ je wããre cwãy | Je dis la vérité |
Commentaires
Enregistrer un commentaire