| Maysay de sa' hããre | Maysay lie le fagot | Maysay is tighting the firewood |
| Maysay de maŋ hããre ti | Maysay porte le fagot sur la tete | Maysay is carrying the firewood on the head |
| Cɔɓwɛ hee taarag ɓaale ɓɛ gà | Tchobwé ne porte pas de chuassure | Tchobwe is barefoot, Tchobwe does not wear shoes |
| Maywããyaŋ de ko Laasɛnwa | Maiyang est en train de regarder Lassenwa | Maiwayang is looking at Lassenwa |
| Cooren rug de wɔɔrɛ debaŋ | Le mil est bien mur | The milet is well riped |
| Cooren ndar ti kluuri debaŋ | le mil a des gros épis | |
| À diŋ coore garà sawcày | Il s'agit du sorgho Saotchaï | |
| Wããniwa wɔ de kee kɛfdɛr ma had jag depùr de Taynenwa | Waniwa et Taynenwa sont en train d'apprendre à lire en langue tupuri | Waniwa and Taynenwa are learning how to read in tupuri |
| kããɗa de maŋ ti Lɛ'kããwa de bìi | Kanda aide Lekarawa à soulever la cuvette d'eau | Kanda is helping Lekarawa to carry the washbowl on the head |
| Taarage maa de way de laage lage | Là sont posées des sandelettes | |
| tagteɓay de urgi ciŋ de graŋ | la chauvesouris est en train de s'envoler | |
| Mayfaada de ɓɔ' hɔɔlɛ ne weere ɓɛ wɔ | Maïfada prépare à ses enfants | Maifada is cooking food for her children |
| Yaŋpɛlɗa de bɔr wùu jag swee | Yanpelnda s'échauffe devant le foyer | Yanpelnda is warming herself beside the firebox |
| Wùu cɔg Yaŋpɛlɗa dɔɔ | Le feu a brulé Yanpelnda | fire burnt Yanpelnda |
| A hay hee dɔɔ ti wùu | Elle avait mis sa main au feu | She put her hand in the fire |
| Man ɓɛ de tugun hɔɔlɛ yɛ' lay | Sa mère tourne le couscous | Her mother mixting fufu |
| Lamra de ko nene | Lamra regarde | Lamra is looking |
| Mbɛɛrɛ nen ɓɛ gɔ yɔgge de piiri de wɔɔrɛ cwɛlgɛdɛ | Ses yeux blancs sont sortis | |
| Cɔ' sug ɓɔ laa wããre no | Sois attentif et ecoûte. | |
| Sug Laawa kluuri | Lawa a des grosses oreilles | Lawa has big ears |
| Á laa wããre jobo gà hase | Il n'écoûte personne. | Il does listen to nobody |
| Daŋra ɗaa cúgí | Danra fûme | Danra smokes/ Danra is a smoker |
| Welba bay laa sug wa | Welba n'écoûte pas | Welba does not listen |
| Hay mbɔ ba' sɔ | Calme-toi. | keep quiet |
| Ndi fɛr yaŋ lɛ | Je reviendrai | I will be back |
| ndi ko gà mamú | Je ne savais pas frère/Sœur / Je suis désolé | I din't know brother/ I am sorry brother |
| Raa wa sɔ | Ne pleure plus | Cry no more/ Don't cry |
| je ma dɛŋ de jeege | Celui-là/ Celle-là est en train de labourer | |
| Wɛln de hee jag ne jobo | L'enfant est en train de saluer quelqu'un | The child is greeting somebody |
| Baayaŋ de jee pày | Bayang laboure un champ | |
| Wel-wɛrdày de kɔɗ dɛ̀ɛrɛ̀ wɔ | le berger pait des boeufs | le has big ears |
| Dɛ̀ɛrɛ̀ ɓɛ̀n wɔ de gɔɓre | Ses boeufs sont gras | Ses does listen to nobody |
| Mbargà hee klaŋ ti dɔ ceg | Mbarga aime trop discuter. | Mbarga wore a cap because of the heat |
| Bulgà 'waa war dɔɔ hẽẽne | | Boulga shouted out of fear |
| Daŋmo de ma' balɔŋ | | |
| Wããwa de yɔg õõbe | | |
| Tàabay hay lɛ jag gutug | | Tàabay does not listen |
| Haw ɓɛ de ãdge | il est joufflu | |
| Waŋ ma de pùy jɔŋ hẽẽne ne hene | il a eu peur du blanc | |
| Nisɔ lay, konsɔ lay, wɔ de 'waa siŋ | Nisso et Konso sont en train de chanter | |
| Dɔbaa de yɛrge | Doba est en train d'écrire | Doba is writing |
| Pɔl de naa brig | Paul façonne des briques | Paul is laying blocks |
| Rɔŋwɛ diŋ je boo tíŋ | Rongwe est un maçon | Rɔŋwɛ does not listen |
| Mbaydàŋ de hayle ti jɛŋ gɛrhẽẽ-piri | Le singe est assis à côté de l'âne | The monkey is seated beside the donkey |
| Gɛrhẽẽ-pirn de ko mbaydàŋ dɛŋe | Le zèbre regarde le singe qui est debout. | The zebra is looking at the standing monkey |
| Kɔŋne gay ra gɔ | Ils crevent de faim | They are starving |
| À pud wɔ | ils ont demangé | They have relocated |
| À sa' wɔ fẽẽre ɓaaran ti piri | Ils ont emballé leurs bagages sur le cheval | They have packed their luggages on the back of the horse |
| ́Bàl maa re coore jar gɔ no | L'éléphant qui mange le mil des gens. | The elephant which eats people's milet |
| Waray de lɛd cẽẽ jag piyɛw | Waray est en train de pécher du poisson | Waray is catching fish |
| Á kal gɔ de jag tɔŋ mbuhu | Il est sorti tôt le matin | |
| Wǔr bày de naage wà ɗa | Nous n'avons pas encore enlévé | |
| Jobo fid trum ɓɛ gɔ síigì | Quelqu'un a fait sortir sa langue | |
| Rɔ́b ɓɛ̀n de yɛrgɛ̀ | Sa robe est rayée | |
| Weere wɔ de dag jõõ | Les enfants dansent | Weere does not listen |
| Blɔɔn de bag yáŋ me | L'homme me donne de conseils | The man is given some advices |
| Wãy ma dɛŋ de had jar | Cette femme est en train d'enseigner des gens | |
| Weere wɔ de joŋ hragge nencee | Les enfants jouent à l'ombre | Weere does not listen |
| Mayre wɔ de blúmgì nen bìi | Les filles nagent dans l'eau | |
| Lodgà wɔ de ŋgaɓ jag ɗeere de Sɔdgà | Lodga et Sodga sont en train de faire une course | |
| Fàare yaŋ ti hɔlaŋ Fatwãy wɔ de Kokrɛw | Il y a une discussion en Fatoing et Kokreo | |
| Ɓaale Wúmo gɔ de caage | Le pied de Woumo est coupé | Woumo's foot is cut |
| Jar da raŋge ɗuu wɔ sùu jag sìigì ni waŋ | Les touristes sont venus hier au lamidat | |
| Wãy de dɛf kere ne mbarga | La femme prépare de la bouillie à son enfant | |
| Swaare de wɔge hoo tããgu | Souare est en train d'aller cueillir des citrons | Swaare does not listen |
| Wãyn de wɔge de banan líŋ | La femme est en train d'amener la banane à la maison | |
| Ɓlɔɔn hay lɛ sa' hããre | L'homme était allé chercher du bois de chauffage | Ɓlɔɔn does not listen |
| May maa dɛŋ de hoo kɛfdɛr dɔɔ ɓɛ | Cette fille porte sur elle des documents | |
| Wãyn de kuu mbarga fáale | La femme a attaché son enfant au dos | Wa̧yn does not listen |
| Weln se seege de pããre kag dɔɔ | Le garçon marche avec les œufs en mains | |
| Weere wɔ ti lakɔlɛ | des enfants à l'école | |
| Wùr 'waa siŋ togɔɗ sir Kamerun | Nous chantons l'hymne du Cameroun | |
| Wùr lag hadge ɓiŋ kããra | Nous nous assayons ensemble pour apprendre | Wùr does not listen |
| Wùr tɔr feele tum de tɔŋ | Nous ballayons la cour chaque jour | |
| Líŋ ni wur mokay, wùr kay kããra ti jɔŋre | Chez nous, on s'entraide dans les travaux | |
| Wùr da kããra | Nous nous aimons | |
| Wùr de kagre líŋ ni wur debaŋ | Nous avons beaucoup des poulets chez nous | |
| Gedagu diŋ fen rege | La patate est un aliment | |
| À re ne de sãy | On le mange avec douceur | |
| Coore diŋ fen rege | Le mil est un aliment | |
| À ɓɔ' hɔɔlɛ de ɓɛ | On prépare le couscous avec | À does not listen |
| Này diŋ fen rege | La viande est un aliment | |
| Wùr de' hɔɔlɛ ti kããra | Nous mangeons en groupe | We eat in group |
| Pããre kag diŋ fen rege | L'œuf est un aliment | Eg is a food |
| Swɛ́ɛ fen diŋ soge | L'arachide est comestible | |
| Sug nee diŋ fen rege | Le légume est comestible | Sug does not listen |
| Cẽẽ diŋ fen rege | Le poisson est un aliment | |
| Wùr re cããre mbaala | Nous mangons du maïs | |
| Cããre mbaala ma cɔgge de cõõre | le maÏs grillé est délicieux | |
| Daguje wɔ de banan diŋ fẽẽre rege | | |
| Welyaŋ de so yɛ́g | | |
| Jar jɔŋ wɔ jɔŋre maa de gaali wɔ deɓaŋ | | |
| Maytabay de sãã õõbe | | |
| Á sa̧a̧n diŋ farda | Elle coud le pagne | She sew a wrapper |
| Je maa yɛ' diŋ waŋ | Celui-là est un chef/roi | This man is a chief/king |
| Fẽẽre maaga á wãã ɓuy jar jɔŋ ne | Tout ce qu'il dit on le fait | Everything he says they excute it |
| Tayne de yɛr lɛ́ɛdɛ̀rɛ̀ | Taïné est en train d'écrire une lettre | Tainé is writing a letter |
| Á yɛrn diŋ de may ne? | Qu'est-ce qu'elle écrit? | What does she write/ What is she writing |
| Blam maaga á yɛ́r lɛ́ɛdɛ̀r gɔ mono, sɛ kaŋ dɔɔ ti ɓɛ | Après avoir écrit la lettre elle la signe | After writing the letter, she signs it. |
| Kosɛnɗa wɔ de Paale wɔ de wɔge ti lakɔlɛ | Kossenda va à l'école avec Palé | Kossenda and Pale go to school |
| Á raw wɔ de jag tɔŋ mbuhu de 8h 00. | Ils vont tôt le matin à 8h00. | They go early at 8.30 pm |
| Á bay wɔ wɔge ti lakɔl gɔ blam wa hase | Ils n'arrive jamais en retard | They never arrive late |
| À laa lɛ gɔ líŋ ti lakɔl de 15h30. | On sort de l'école à 15h30. | We close at school at 3:30 pm |
| Taŋgu maaga wùr raw líŋ, wùr yɔg ɓil tiŋ lakɔl gɔ ɗa. | Avant qu'on ne rentre on lave la salle de classe | Before we go home, we first dry clean the classroom |
| jobo de wee coore | Quelqu'un est en train de récolter le mil. | Somebody is harvesting milet |
| Nããre wɔ de ndu coore | Les femmes sont en train de piler le mil. | Les does listen to nobody |
| Mayre wo de naŋ swɛɛ | Les filles sont en train d'écraser l'arachide | Mayre does not listen |
| Mbarga da faa jag debaŋ | Mbarga aime trop discuter. | Mbarga likes arguing too much |
| Wùr jɔŋ susɛ' we | Nous vous remercions | We thank you |
| Ko se ɓɔ de ɛlɛ | Fais attention à toi | Becareful! Take good care of yourself |
| Taywa de ma' teɓale | Taïwa joue au tamtam | Taiwa plays drum |
| Wùr ráw ti lumo súu | Hier, nous étions au marché | We went to the market yesterday |
| Wùr ràw tɔŋ Gisya | Demain, nous irons à Guissia | We will go to Guissia tomorrow |
| Wùr yaŋ ɓɛ jam | Nous allons bien | We are fine |
| Nday gɔ ene? | Comment allez-vous? | How are you? |
| Ndi hee jag mo | Je te salue | I greet you/ greetings! |
| Ndi hee jag we | Je vous salue | I greet you/ greetings!(plural) |
| May jɔŋ ne? | Qu'est-ce que tu as? /Qu'est-ce qui t'arrive? | What happened to you? What do you have? |
| Naa mo tay ti gɔ se kããra | Réunissons-nous | Let's gather together! |
| Pa̧a̧re ɓi yàŋ tenen lag ɗa | Mes parents encore vivants | My parents are still alive |
| Naa jɔŋ susɛ' ne Bàa | Nous remercions Dieu | We thank God |
| Bàa da mo | Dieu t'aime | God loves you |
| Nday nàa we? | Avez-vous bien dorm?/ Comment avez-vous dormi | How did you sleep |
| Wùr sìi we jam | Nous avons bien passé la journée/ Nous allons bien | We are fine/ |
| À ɗee me ga Albert | On m'appelle... | I am called... |
| Mo dɛŋ la diŋ Podyaŋ | ça c'est Podyang | This is Podyang |
| Ɗuu ɓɛ ga Podyaŋ | Il s'appelle Podyang | His name is Podyang |
| Naa yìŋ yàŋ tɔŋ | Nous nous rencontrerons demain | We will meet tomorrow |
| Naa mo yíŋ tɔŋ | Rencontrons-nous demains | Let's meet tomorrow |
| Awelɛ tɔŋ yãã pɔɗge ɓay no | venez demain chercher votre paye | come tomorrow to collect your pay out! (plural) |
| Naa fɛr lɛ gɔ de wǔr ɗegɛrɛ | Revenons aux environs de midi | Let's comback around midday |
| Ndɔ raw de yáŋ debaŋ | Tu es trop généreux. | You are so kind |
| Ree po baywà | Il n'y a pas de problème | |
| Ree bay gɔ ni wà | Il n'y a pas de problème | |
| Nàa jíilì wà | Ne crains rien | |
| Ndi jɔŋ kɛmkɛm mo | Je t'en supplie | |
| Sɛn jɔŋ mo po gà | ça ne fait rien | |
| Hor we sug ti pããre ɓay | Respectez/obeissez vos parents | |
| Ndi jɔŋ jɔŋge lá/ Ndi jɔŋ jɔŋge la? | Que dois-je faire? | |
| Fug ɓil gɔ me ti | Pardonne-moi | |
| Nday jar jɔŋ hãyhãy wɔ | Vous les fouteurs de trouble | |
| Solay yàŋ dɔɔ ɓi | Il y a de l'argent en ma possession | |
| sad we yo ɓay de mblaagá | Attachez vos reins avec de la ceinture | |
| Cúg naa bay wùu gà | Il n'y a pas de fumer sans feu | |
| Pir wɔɔre ree saale | Il faut pas se fier à l'apparence | |
| Blum jɔŋ ɓi sír ɓɔg gà | Il n'y a pas deux capitains dans un bateau | |
| À naa yõõre bay wùu gà | | |
| Cwɛɛ lɔŋ ɓrɛŋ gà | | |
| Bawgà diŋ je de wǔr | Baoga est un célibataire | |
| Susɛ' bàa ɗaar gà | Je ne te/vous remercierai jamais assez | |
| Ndarwà diŋ wãy jɔŋre | Ndarwa est une femme travailleuse | |
| Á da jɔŋre debaŋ | Elle/il aime beaucoup le travail | |
| Daga wǔr mo lɛ'gɔ gesiŋ deparday ndi suu | Il faut que se soleil se couche je me couche( pour dormir/se reposer) | |
| Cakaw da ca getɛ' debaŋ | Tchakao aime trop mentir | |
| Riŋwa diŋ je ca ti | Rinwa est un coiffeur( coiffure homme) | |
| Maytemwa diŋ je dee ti | Maitemwa est une coiffeuse( en tresse) | |
| Kɛmkɛm ɓɔ cẽẽ ti gɔ me ɗa | Rase-moi d'abord s'il te plait | |
| Mocẽẽtin de saŋ | La lame de rasoir est tranchante | |
| Ma' we dɔɔ wɛr ɓɛ | Applaudissez pour lui | |
| Yɔg we dɔɔ ɓay gɔ taŋgu maaga nday ree | Lavez-vous les mains avant de manger | |
| Lɛd we naa wà | Ne dormez pas | |
| Daga jobo mo hãy we wà | Que personne ne vous derange | |
| Kne' we se ɓay gɔ | Appretez-vous | |
| Ndar we kããra wà | Ne vous insultez pas | |
| Hay we kay kããra | Aidez-vous les uns les autres | |
| Lag we ti holaŋ kããra jam | Soyez en paix avec les uns les autres | |
| Fug we ɓil ne kããra | Pardonnez-vous les uns les autres | |
| kay we kããra jag jɔŋre | aidez-vous les uns les autres au travail | |
| Kay we kããra nen naw ma de gàlí | Entraidez -vous dans les moments difficiles | |
| Hor we sug ti maa kluuri ɓay wɔ | Respectez vos aînés | |
| Hor we sug ti waŋre wɔ lay | Respectez aussi les autorités | |
| Jobo jɔŋ mo we de ɓlage no, sõõ ɓil ne hȩn ti wà | Si quelqu'un te fait du mal, te mets pas en colère contre lui | |
| Sõõ ɓil deparday wà | Ne sois pas prompt à la colère | |
| Ɗaw jag jílì mbɔ | Retiens toi | |
| Hay ɓo jɔŋ de-ɛl se jar | Fais du bien aux gens | |
| Jɔŋ de-ɛl se hẽẽre ɓɔ lay | fais aussi du bien à tes frères et soeurs | |
| Lɔdmo de ko re debaŋ | Lodmo est trop sage | |
| Daŋmo de ma' dɔɔ wɛr blum no | Dangmo est en train d'applaudir pour le vainqueur | |
| Blumn diŋ nii ɓɛ | Le vainqueur est son oncle | |
| Ndu ɓɛ gá Comayla | Son nom est Tchomayla | |
| Comayla de egre debaŋ | Tchomaila est trop fort | |
| Je bawge ɓɛ bay ɓi leege la wà | Il n'y a personne pour le battre | |
| Were jõõre ma ɓi sir leege ɗee wɔ hẽẽne dɔɔ ɓɛ | Tous les jeunes du village le craignent | |
| Á bay jɔŋ fɔ' de jobo wà | Il ne blague avec personne | |
| Lag we õõbe ma defay ti ɓay | Mettez des vêtements neufs sur vous | |
| Tiwãy lɔr wɔ jare | Les moustiques piquent les gens | |
| Tiwãy kaŋ wɔ cegè pali ne jare | Les mouches transmettent des maladies aux gens | |
| Fúr kaŋ cegè ne jar se lay | Le tic transmet des maladies | |
| Gɔgɔ túu mbǐirí ɓlag fẽẽre | les cafards gâte des choses | |
| Tɛnɗe lag wɔ ne jar wɛr rǐŋ | Les poux resident sous les cheveux | |
| Wɛr rǐŋ ɓi wrɛg me | Mes cheveux me grattent | |
| Kwãyre lag wɔ ti rege wɔ | Les mouches se déposent sur les nourritures | |
| Kwãyre kaŋ wɔ kɔlɛra ne jare | Les mouches transmettent le choléra | |
| Maybàa de púr saŋgu gɔgɔ wɔ | Mayba est en train d'asperger l'insecticide | |
| Á diŋ saŋgu tiwãy | C'est le remède des moustiques | |
| Hay we gɔ yɔg õõbe ɓayn wɔ! | Il faut toujours laver ses habits | |
| Hay we gɔ ceɗ ti ɓay | Il faut toujours se faire couper les cheveux | |
| Hay we nage ɓi sɛŋge! | Dormez sous une moustiquaire | |
| Hay we her taarag ɓáale ɓay! | Portez toujours des chaussures! | |
| Hay we gɔ id tiwa̧y wo de kwãyre wɔ! | | |
| Jɔŋ ga cegè mo baa ndo wà | | |
| Re diŋ hɔɔle ma de karge de wɔɔre | | |
| Hay we kar rege ɓay gɔ de wɔɔre! | | |
| Hay kar rege ɓɔn go de wɔɔre! | | |
| Joo diŋ bìi ma bay ɗage! | | |
| Hay gɔ wɔge caa se ɓɔ! | | |
| Hay we kɔr saŋ ɓay túm de jag tɔŋ | | |
| Blam rege ni ndɔ mo kɔr saŋ ɓɔ gɔ! | | |
| Mayɗaŋ de sãy gẽẽ kagre | | |
| Á kal yee wekag lɛ | | |
| Kagn gɔ de gẽẽge | | |
| Á raw de ɓɛ se blɔɔ kag ɗiigi | | |
| Á knɛ' ŋgel ɓɔ pããre ne hene | | |
| Ŋgel ɓɔ' pããre kag mo hay de lɔm wà | | |
| Kagn de ɓɔ' pããre | | |
| Kagn cɛ' gɔ ti naw dɔɔ ɓɔg ti bɔŋ | | |
| Weere kagren wɔ de cɛ'ge | | |
| Mayɗaŋ de ha̧ rege ne hara | Maindang leur donne à manger | |
| Weere kagren wɔ gɔ de gẽẽge | Les poussins grandissent déjà | |
| Á kal rawge de ɓaara ti lumo | Elle est allée avec euc au marché | |
| Tawyaŋ de fǐiri liŋ | Taoyang a des chèvres à la maison | |
| Wel ɓɛ Tɛmga de kɔɗ rage | Son fils Temga est en train de les paître | |
| Á baa maapo wɔ gɔ sa'ge ti hõõ | Il a amené pour l'attacher | |
| Sáalen raw ɗirgu gɔ | La corde s'est coupée | |
| Fǐi raw daŋge de ɗee | La chèvre s'est enfuie | |
| De maaga á ti ɗee, Tɛmga raw baa blam ɓɛ | Pendant qu'elle courait, Temga l'a suivie | |
| Tɛmga fɛrlɛ de ɓɛ ti hõõ | Temga l'a ramené au paturage | |
| Fǐi hay daŋge wɔ gɔ ti húulì | La chèvre fuyait sur la montagne | |
| Tɛmga ti ɗee wɛr ɓɛ | Temga la poursuivait en courant | |
| Fǐi ya' wɛr ɗee ciŋ tigriŋ | La chèvre a accéléré | |
| Tɛmga ɓɔ wɛr ɗee gɔ hidid ɓuy | | |
| Tɛmga baa fǐi no | Temga a arreté la chèvr | |
| Á de hã bìi ne hara | Il leur donne de l'eau | |
| Nàa ndaɗ bìi la genla? | | |
| Nàa mbɛ ma jɔŋ fẽẽre de bìi bàa | | |
| Ama na bay nen joo bìi baa wà | | |
| Ndɔ diŋ mantibãy wá | | |
| Nday ɓin de taabay | | |
| Se ɓɛ sag dɔɔ lagleway | | |
| Se ɓɛ sag plɛɗplɛɗ | | |
| Dɔɔ boo biŋni nono | | |
| Ndáy ɓin diŋ may tupuri ma Kamrun | | |
| Hee dɔɔ ɓɔ ɓil kɔlbɔn wá hase | | |
| De taabay mbɔm daŋ gɔ | | |
| Yoo mayren wɔ ɓuy de wɔɔre | | |
| Ndɔ gɔ pel tino caw | | |
| Men se ɓɔ ɗamlge ne kamliiri wɔ wà | | |
| Sag ɓɔ de girya dɔɔ koo cay nono | | |
| Koo nen jar ŋgris koo gasge ɓɛ ɗa sɔ | | |
| Pãã ɓɔ de jawge ɗlem dɔɔ jag wa nono | | |
| Jag ɓɛ yir se dɔɔ cee nini nono | | |
| Nàa mo haɗ we kããra de dage | | |
| Se ɓɔ fõõ dɔɔ trusa ma Libi nono | | |
| Soole ɓɔ de naage sid dɔɔ laŋ nono | | |
| Plaŋga ɓɔ de sadge dɔɔ blɔɔrɔn | | |
| Ɓaale ɓɔ de laage dɔɔ duŋduluŋ | | |
| Baa maŋ mo gɔ yoo naare wɔ ra | | |
| Baa caa mo gɔ ti se ɓɔ sar tuseŋ | | |
| Dayya diŋ gɔgɔ ma de hãã | | |
| Grid se ɓɔ gɔ wá, wɔɔre ɓɔn na ni | | |
| Klew oobe ɓɔn se de wɔɔre ɗa la, | | |
| Ndɔ bay diŋ fen yoo wà | | |
| Men jobo sad moge wà | | |
| Ndɔ bay diŋ mantibãy wà | | |
| Jar po cor wɔ koore ciŋ ti tiŋ ɓaara | | |
| Cir redew ti sag ɓɔ | | |
| Ma gasge dɔɔ bay day ɗa la | | |
| Hag cegyěw de busal Soole ɓɔ ni ɗa pa may | | |
| Hee kelɛlɛw sug ɓɔ | | |
| De jag ma dɛrge dɔɔ noo yõõre ɗa sɔ la. | | |
| Je sode se pel degɛr | | |
| Co' sug ɓi, may ndɔ daŋ gɔ | | |
| Ndɔ diŋ bɔɔ biŋni | | |
| Ndɔ bay ma seege gɔ hãy | | |
| Hay ɗegɛɗɛ, jɔŋ frãyfrãy | | |
| Hay de sõõge ɓil ti wɔɔre ɓɔ maga Baa hããn mo Ŋgiŋ | | |
| Nday ɓin de taabay | | |
| Dɔɔ lagleway | | |
| Se ɓɛ sag plɛɗplɛɗ | | |
| Dɔɔ bɔɔ biŋni nono | | |
| Hee dɔɔ ɓɔ ɓil kɔlbɔn wá hase | | |
| De taabay mbɔm daŋ gɔ | | |
| Yoo mayren wɔ ɓuy ndɔ gɔ pel taw | | |
| Sag ɓɔ de girya dɔɔ koo say nono | | |
| Koo nen jar ŋgris koo gasge ɓɛ ɗa sɔ | | |
| Pãã ɓɔ de jawge ɗlɛm dɔɔ jag wa nono | | |
| Jag pãã yir se dɔɔ cee nini nono | | |
| Soole ɓɔ de naage sid dɔɔ laŋ nono | | |
| Plaŋga ɓɔ de sadge dɔɔ blɔɔrɔ | | |
| Ɓaale de laage dɔɔ duŋduluŋ | | |
| Grid se ɓɔ gɔ wá de noo ma naa sen wà | | |
| Klɛw õõbe ɓɔn se de wɔɔre ɗa la, | | |
| Ndɔ bay diŋ fen yoo wà | | |
| Men jobo sad moge wà | | |
| Ndɔ jɔŋ sii we me dra' gà ɓuy barge | | |
| Ndi hee jag mo, hȩn ɓi | | |
| Ndo da' lɛ ene ? | | |
| Á coo jag ɓi ga naa yiŋ | | |
| Age ɓay mo hay jam | | |
| Jɔŋ hẽẽne wà hase | | |
| Jɔŋ dɔga ndɔ liŋ ni ɓɔ nono | | |
| Ndi ŋgab se ɓi mo ɗa | | |
| Ndi ŋgab nen ɓay tii tiŋ ɓin ɗa | | |
| Mo dɛŋla diŋ nii ɓi ma ni man ɓi | | |
| Ndi jɔŋ susɛ' debaŋ ne jar maaga à wɔ lɛ hãã mono | | |
| Susɛ' debay tawge tii | | |
| Susɛ' tii age ɓɔ no | | |
| Ndi ko mbi dage ɓɔn ɓɛ we | | |
| Ndo joŋ de yáŋ debaŋ | | |
| Sɛn gà le pa, alɛ sogne | | |
| Solay bay dɔɔ ɓi wà sɔ hase | | |
| Sɛn coo jag ɓi lay | | |
| Ndi jɔŋ kɛmkɛm we fa̧ɗ ɓuy | | |
| kemkem hãã fuggi ɓil me | | |
| Sɛn taw we ma' sɔ | | |
| Hay ɓɔ ba' re bay gɔ ni wà | | |
| Naa jiili wá sɔ ndi yaŋ la ma kay mo | | |
| Naa jiili wá sen jɔŋ mo po gà. | | |
| say la me'e kway | | |
| Nàa yiŋ yaŋ blam kway | | |
| Say tɔŋ ndi gɔ de gayri | | |
| Ndi a say de lumo ma pɛl | | |
| Kɛm-kɛm ɓɔ ndɔ kay me yaŋ kid graŋ baybay ɓin ge? | | |
| Ndɔ taa suŋgu yaŋ me me' ge ? | | |
| Ndi da' we han brɛmceere dwẽẽ ma tigriŋ yaŋ ni ? | | |
| Ndo ŋgab ɗuu mbo de ŋgel háyle mbo ge ? | | |
| Mo ka' la diŋ tiŋ ma iggi | | |
| Ɓanlan diŋ tiŋri ma naw wɔ | | |
| Ɓil bargiŋ kluu lay | | |
| Tiŋ ma regen ti jɛŋ bargiŋ maŋ | | |
| Tiŋ naw weere jõõren wɔ gɔ siigi | | |
| Je twar re hɔɔlɛ ɓil bargiŋ gà | | |
| À ɓɔ' hɔɔlɛ diŋ ɓil tomɓole | | |
| Nããre baa wɔ kergen go de sug ne | | |
| Weere hããren wɔ gɔ de yogge | | |
| Ha̧n kluu bay ti no wà | | |
| Tomɓolen gɔ de ɗulgi yo | | |
| Laa we wù ti swee | | |
| Wù kɔl sããge we gɔ no á kar mopo gà sɔ | | |
| Ɗad we ne geɗɛgrɛ | | |
| Mbeg ɓin de saŋ wà | | |
| Weere jɛwɗɛ yaŋ dɔɔ ɓi ma yoo | | |
| Ɗugla tiŋ raw kluu debaŋ | | |
| Fen kaŋti bay ti hiigi ni wà | | |
| Yoo heggre raw de wǔ̧y ti lumo debaŋ | | |
| Nàa se we naŋge jag dawna | | |
| Ndɔ lɛ' ɗii gamlà we no, hee tilgi ɓɔ | | |
| Maiyaŋ de naŋge ti niini | | |
| Maydanwa de tɔr ŋgel de getagle | | |
| Wããyaŋ de kay man ɓɛ ɗugi ti saŋne | | |
| koo saŋne hrag nen gɔ bɔgge | | |
| Maylarme de gas coo ti teme | | |
| Mayseeele he cirla ma de baŋge ɓɛ | | |
| Ndi he dɔŋdɔlɔŋ wɛrga nen ɓi cee me | | |
| Panɓi yee gɔnjɔ le me suu ti lumo | | |
| Menkrew her ɓɛn ti ɓlaaga gucci | | |
| õõbe ma ɓil mo hay ɓiɓir debaŋ wà | | |
| Taarag ma cugum de wɔɔre ma weere lɛkɔl wɔ | | |
| Ɓi prɔg Marwa nããre sad wɔ wɛr ɓaara diŋ farda | | |
| õõbe-baa de-ɛl ma jɔŋre pay wɔ | | |
| Maysaba jee mendrew ko ɓil pay ɓɛ | | |
| Jar wù re ɓaaran diŋ ti jam | | |
| War ɓɛ bay re ɓɔgɔlɔ wà | | |
| Mbay maa de karge de cõõre | | |
| Gedagu diŋ fen rege | | |
| Jee wɛrdày joo pãã ma de puy | | |
| Gufungu hɔɓ ɓiiri se | | |
| Ngurgutu bay de-ɛl ma rege de yaale wà | | |
| Fen jiɓiddi kaŋ cégè ne jar se | | |
| Nããre ha mbaa naŋ coo diŋ ti niini | | |
| Nãy ma bay karge de-ɛl ce ɓiiri | | |
| Manda de cõõre jag dày debaŋ | | |
| Cuu heege ii brad nesiŋ gɔ | | |
| A raa waŋ ti pããre ane ama a raa waŋ ti mbarga gà | | |
| Je halge da nãy kag debaŋ | | |
| Nãy gosɔŋ raw de noo debaŋ | | |
| Hɔɔle cããre tad jare | | |
| Ne luuri de nãy de cõõre jag ɓi debaŋ | | |
| Ndi hay de sãy wɔge ni ɓɔ | | |
| Á coo yaŋ jag ɓi | | |
| Ndi daga ndi mo da' hodrɔ gusi | | |
| Ndi hay de sãy wɔge Gabɔŋ ti | | |
| Ndi hày de sãy koo filme sɛn no | | |
| Ndi da gá á mo a. | | |
| Ndi de sãy kalge gɔ ti | | |
| Ndi da raw jaŋge jag lɛkɔl | | |
| Ndi da rawge 'weege nen manrɔge | | |
| Ndi da ya' ɗɛŋɗaŋ debaŋ | | |
| -Ndi da seele de ɓaale | | |
| Ndi bay da cee depãy wà hase | | |
| Ndi da sug ne mbaaga debaŋ | | |
| Gɔrge hɔdrɔ jag de pããge coo jag ɓi gà hase | | |
| Ndi da urgi ciŋ gus wá | | |
| Ndi bay jɔŋ fɔ'ɔ de timini wà hase | | |
| Je freŋ yon fẽẽre frɛŋ ɓɛn wɛr prɛŋ | | |
| Á raw da rɔɔ debaŋ | | |
| Ndi gay we dɔɔ ɓɛ ma'a | | |
| Ndi gay we dɔɔ gɔrge ɓɛ | | |
| Ndi gay we dɔɔ jɔŋre ma debaŋ no | | |
| Ndi de yiŋ õõbe ɓin wɔ nen ceg | | |
| Á her gɔ me tii | | |
| Ndɔ cee tii me de wããre | | |
| Sɛn diŋ ceege ti may ! | | |
| Ndi bay de kããge ma yiŋ jag ãã wà ɗa | | |
| Mbɛ dɔɔ sɛn no no | | |
| Ɗiggi ma kay de-ɛl | | |
| ãã, ndi mbɔ' wɛ sɛn | | |
| Ndi yãã sɛn de dɔɔ ɓɔg ɓuy | | |
| Ma ɓi mono, ndi kay jobo wà | | |
| Ndi mo jɔŋ diŋ mayla ? | | |
| Ɗee ndu ɓɔ ɓaale gãy maaga ndɔ yiŋ jag la ? | | |
| Ndi daaga naa ɗii klaŋdɔ | | |
| Ndi da wii moge gá ndɔ mo urlɛ gusi | | |
| Ndi hay we tii ŋgel ɓɔ no... | | |
| Fẽn po wii me gá ndi ur gɔ | | |
| Ti ɗiggi ma ɓin mono, wããre gɔ de tawge | | |
| Ɗiggi ma ɓin na gá fẽẽre gɔ ɓil ɛŋtɛrned ɓuy | | |
| De maaga ndi de koo ge ɓɛ patala mo ta' se la cooge jag ɓi gà | | |
| Ndi de kaŋ ɗiggi ɓi diŋ ti jɔŋre maaga kay ndi yaŋ tɔŋ | | |
| Ndi tɔɓ jɔŋre dunyan gɔ ma bag jag jɔŋre ma dɔɔ ɓin wɔ | | |
| Je maaga yan de egre mo du' ndi ɗa | | |
| Ndi laa wããre ma jag ɓay we | | |
| Wara ndi da woge se ɓay ma ɗalge | | |
| Ndi mo hay de egre ma jɔnjɔŋre | | |
| Gà Jiili ɓi mo hay de sõõge ti jɔŋre no | | |
| Egre mbi baywa hase | | |
| Ndɔ mo kaŋ dɔɔ me ma kay me | | |
| Ndɔ raw debaycõõre debaŋ | | |
| Ndo ɗe wɔɔre doo Tirsa | | |
| Maygom ɓi no, ndɔ woo nen ɓi | | |
| See ɓɔ sag pleɗpleɗ dɔɔ boo biŋni | | |
| Kaŋ nen mbi ti faage tiŋ pan ɓɔ ɗala Waŋnaare | | |
| Faage maga wɔ liŋ ɓay | | |
| Ti feele maaga cew wɔɔre nii mono | | |
| Wɔ se dɔɔ no sɔ la ? | | |
| Wa̧y dage ɓi no, ɓɔ' hɔɔlɛ me ɗa | | |
| Koo hǔy mbɔ de naage dɔɔ klɔŋ | | |
| Ndɔ de sẽẽ dɔɔ may blɔɔrɔ mo ɗa sɔ la | | |
| Koo ɓɛɛre nen mbɔ sag wɔ dɔɔ gɛr ɗa sɔ la | | |
| De maga ndɔ men me gɔ | | |
| Tamsir kub jag me ti | | |
| Ŋgel raw ɓɔ' suŋgu | | |
| Kɔɔ gɛr bay kããge ma lɛr ŋgel wá sɔ | | |
| Á go nen 'warge wara werga. Á wãã ga se | | |
| Á wãã ga se diŋ sɛn ga lay, ɗen we jag kiida | | |
| Jwa' ne ma liŋgi ɓɛ | | |
| Á fɛr yaŋ hor sug ti jar. | | |
| Á feg wɔ ti ɓɛ | | |
| Wùur de hee jag mo waŋ | | |
| Fuŋ we sug ɓɛ de wɔɔre | | |
| Ɓɔ'n we wɔ gɔ siigi | | |
| Ɓɔ'n we wɔ gɔ siigi nen ceere | | |
| A raw de yaggare debaŋ | | |
| Á raw wɔ de ɓɛ | | |
| Baŋ we je frɛŋ de saale | | |
| Wɔse day yaŋ kay me la? | | |
| Ɗaa we bìi lɛ me ɗa | | |
| Yɔg we tasa gɔ de wɔɔre | | |
| Nii we dɛɛrɛn go ɓil pay no. | | |
| Wɔɔ we kaŋ ra ne kɔɗ ra ge no | | |
| Jee we de wɔɔre | | |
| Yõõ we ti gɔ jɔŋ hãyhãy wà | | |
| Awelɛ ndi da laa nday peele | | |
| Á mo laa wɔ ni de wãy ɓe, de weere ɓe, | | |
| Á mo hay wɔ jam de kããra | | |
| Pããre ɓay wɔ liŋ Daabu | | |
| Balga jɔŋ jɔŋre ti labdal | | |
| De sen mbe ɓuy weere ɓɛ wɔ tum de ceegè | | |
| Wãã we gɔ jag ciŋ klɔŋ ga nday jɔŋ frɛŋ ti bɔŋ ga ɗa | | |
| Jar jɔŋ ɓlaggen à laa ti daŋgay | | |
| Ŋgomna bay se sãy jar ma jɔŋ frɛŋ ti wà | | |
| Nàa mo se seele ma de-ɛle | | |
| Naa mo 'ũy sir ne weere nàa wɔ pel | | |
| À yãã wɔ ree cwãy debaŋ | | |
| Wurpo boŋe ne hudgi gɔ ɓuy | | |
| Ndawa na jɔŋ de-ɛl se kããra | | |
| Rega raw saŋ lay | | |
| Naa mo hay wee dɛ' cuu | | |
| Naa mo tay wee jɔŋre naa de jar lan wà | | |
| Gahãyla sɛn kay na gà | | |
| Fen po yaŋ bɔŋ maaga naa kaŋ ti naa ni, | | |
| Suŋgu lɛ' we no ni naa mo dɔɗ gɛr naa wɔ no. | | |
| Ŋgel ma de suŋgun jãã frɛŋ wɔ lɛ | | |
| Fen sen jɔŋ yaŋ see naa lay | | |
| Jagbe de yɛrge di eŋtɛrned | | |
| Fɛsbug wɔ de wasap diŋ ŋdel ɗalge | | |
| A bay de-ɛl maaga ndɔ mo ɗee jobo de suŋ wà | | |
| Wããre sír diŋ jar solay wɔ | | |
| Maydimasi diŋ gawlaŋ | | |
| Wãy jag gawna ɗa | | |
| Jɔŋge wããre bay de-ɛl wà | | |
| Kidgi ti ɛŋtɛrned bay de gaali wà | | |
| Wããre ɓɔn de cõõre | | |
| Pɔl Bya diŋ waŋ sir mma Kamerun | | |
| Dɔɔba bud jar de saŋgu | | |
| Jar ma de saɗgen wɔ. | | |
| Á pẽẽ jar gɔ de jɔŋge siigi jag | | |
| Jar ma de ceege wɔɔ hay wɔ lɛ su ti yãã saŋgu | | |
| Pan naa hay da naa debaŋ | | |
| Naa see wee wer Yeso. | | |
| Á hã see ɓe gɔ ne wɛrpiri wɔ wà . . | | |
| Lag tum we ɗegɗɛ | | |
| Koɗ naa jag bɔn | | |
| Nàa mo tay we se naa de jar ma hãyhãy | | |
| Nàa mo kay we jar ma de gayrin wɔ | | |
| Susɛ' ne ɗay ti jɔŋ ɓay no | | |
| Gor nday ma hoo nday ti moda. | | |
| Yõõ we ti ɓɛ wà hase | | |
| Mayre ma debalan sii wɔ ɓaaran tin fɛsbug de wasap | | |
| Wãy ma de deele cɔŋ wǔr gɔ síigi gà | | |
| Man tiŋ ɓin raw gɔ raŋge su | | |
| Je ma pel wuur diŋ ndo. | | |
| Faa jag je kluu ɓɔ wà | | |
| Togɔd we naare ɓay wɔ | | |
| Hay we jɔŋ susɛ' hara nen jɔŋre ɓaaran wɔ no | | |
| Joŋre mani ɓɔn tum boyã'-boyã' | | |
| Dɔɔ ɓi de de gẽẽre | | |
| Ndɔ bay egre ma maŋge ɓɛ wà yaw la? | | |
| Ndi bay de kããge ma kay ndɔ wà yawla? | | |
| Nday lɛ' rawge we raŋge no, bag we jag se ɓay do de-ɛle | | |
| Wããre ma kay de cõõre sɔ | | |
| Weere lɛkɔl lɛd wɔ naa gusi | | |
| Wurpo boŋe á da' wɔ iggi yaŋ | | |
| Dunyan coo gɔ patala | | |
| Jag coo go patala debaŋ | | |
| Wùr de lagge iggi wɛr ko | | |
| Dage wãy tin fen ma de cõõre jag wɔsɛla ɓuy | | |
| Hay we se ɓay gɔ fẽẽre maaga nday dad di ɛŋtɛrne wà | | |
| Jar car getɛ' ti ɛŋtɛrned debaŋ | | |
| Jɔŋ we hayya ne weere ɓay ti seele ɓaara no | | |
| Nàa mo lag ti tiŋri na wɔ ŋgiŋ | | |
| Naare ma deballan cɔŋ wur diŋ ko Novelas | | |
| Ndɔ raw de ɓlagge debaŋ | | |
| Ɓil bɔ raw de taabay debaŋ | | |
| Naŋmo diŋ je ɓil de-ɛl debaŋ. | | |
| Kɛm kɛm ɓɔ fɛr le gus ma maŋ ndi | | |
| Wɛrga ŋgel gɔ de jɔŋ suŋgu | | |
| Ndo fer le na de wur hũn la? | | |
| Ma maŋ me ge wɔ gɔ liŋ mono | | |
| Ŋgid nen ɓɔ le blam ko ndi ɗa la | | |
| Mberbe swriw plaŋga ɓi | | |
| Kaŋ ti ɓɔ jiili co' sug rɔɔ ɓɛn ɗala | | |
| Fɛrle mandɛɛrɛ, a mbɔ le se ɓi | | |
| Ɓɛs hɔɔle ti holaŋ ɓay | | |
| Ndo lɛ' dɛ' hɔɔlɛ we no ni ndɔ mo yog dɔɔ ɓɔ gɔ ɗa | | |
| Nàa joo fẽẽre ma jibid debaŋ wà | | |
| Yãã we hɔɔlen wɔ kaŋge ciŋ | | |
| Yãã fen joo bìi ti faage mo kay no | | |
| Naa ree we debaŋ diŋ sugne wɔ ra | | |
| Naa jo yii mbɛ me' se kay hogese nàa yaŋe | | |
| Ceere lɛ' jɔŋ nàa we no, ni nàa mo bɔr wù | | |
| Horɔg ma de daŋ jam bay wà | | |
| Yãã naa gɔ jag cégèn wɔ diŋ rege ma de-ɛln wɔ | | |
| Ndɔ lɛ' kar cee we no fãã gɔ de-ɛle | | |
| Jobo bay de kããge ma ɓid fɔ man bɔ wà | | |
| Jɔŋ ga jar mo hor sug ti ɓɔ | | |
| Nàa mo tay jag gɔ bɔŋ | | |
| Gefɛdgɛw raw jag dɔɔ lɛdge gà | | |
| Nàa tayge wara ti seminɛr Yawunde | | |
| Wɔsɛla ɓuy a diŋ wɛr dage jag ɓɛ | | |
| Wùr jɔŋ susɛ' ne nday ti jɔŋre ɓay no | | |
| Ndo diŋ pan jar po wɔ | | |
| Dɔmra ii nãy lɛ su darge | | |
| Waŋkrew da flɛgge debaŋ | | |
| Maybayaŋ da jɔŋ karaŋkaraŋ | | |
| Á gẽẽ weere ɓɛn wɔ diŋ de jag yaage | | |
| Cããge ma ɓlagge yii jɔŋ bɔŋ | | |
| Sir ware yõɓ de se | | |
| Nãy cɔg ɓi sir sar-sar | | |
| Hun wɔ de krɛŋ diŋ sɛn bɔŋ | | |
| Je saŋgu hu bay ɓay ɓɔd jag gà | | |
| Mendrɛw lag ne jar nene | | |
| Bosa' pããre bay we ti ɓɔ wà no, ndɔ gẽẽ ciŋ gà | | |
| Nduugi ɓi ni ɓay la bay de kod wà | | |
| Ndi a bay jɔŋ frɛŋ wà | | |
| Ndi a kidgi diŋ fen rege jag ɓi | | |
| Rege yaŋ dɔ ɓay haa ɓay me lay | | |
| Jar hay ɗiggi ga à pɔd APEE tagla gà sɔ. | | |
| Mayre maaga wɔ de jɔŋ lɛkɔl bay wɔ da' war gus wà | | |
| Nàa yed we fẽẽre lɛkɔl ne weere nàa wɔ | | |
| Naa da we kããra. | | |
| Manrɔg ma Cad diŋ ti haagu | | |
| Daage wum wɛr bìi | | |
| Dage solay bay de-́ɛl wà | | |
| Dɛpte bɔr tiŋ lɛkɔl gɔ ti ŋgel ɓuy | | |
| Ŋgomna de knɛ' faage ne nàa sɔ | | |
| Suŋgun hay go de ɓo'ge ti ngel ɓuy doga ENEO caa wù gɔ | | |
| Maywaaren de sõõre dɔɔ war ɓɛ | | |
| Jar nàa mblàr dɔɔ waŋ | | |
| Ti naw naw, kɔr saŋ ɓɔ gɔ de wɔɔre | | |
| Á kaŋ ɗu ne se ɓɛ ga Yɛrma | | |
| À bay de-ɛel maaga getug mo hay ti jɛŋ tú mbǐiri wà | | |
| Bìi getug diŋ bìi ma gesiŋ kuɗum, | | |
| À biŋ ti kal kɔŋne ma kluu no | | |
| Mbarga jɔŋ fɛw ɓil man ɓɛ kawa' | | |
| Ndɔ hu ga ɗa ndɔ daŋ re gà | | |
| Nàa mo lag ti holaŋ kããra jam | | |
| Nàa hay leɗ kããra wà | | |
| Fɛwre nen kiŋgin hwal ti ɓɔgge | | |
| Nayren wɔ de dweere wɔ ɓuy ɓɔɗ wɔ egre | | |
| Cãã huu dɔɔ bìi gà | | |
| Maga fẽẽre sen la ɓuy mo tes wo. | | |
| Mayrega diŋ wa̧y trɛrɛ | | |
| Fõõra jɔŋ jɔŋre ti CRTV | | |
| Wããre sir ma Cad diŋ Mamat Idris Debi | | |
| Nàa se caa se naa gɔ dɔɔ gtɔrgetɔr | | |
| Wɔsɛla yo ɓuy yɛr ndu ɓɛ ti ELECAM | | |
| Wǔr ɓɛsge diŋ naw ma de hiira' no. | | |
| Weere lɛkɔl yɛr wɔ diŋ ti kaye wɔ de ardwas | | |
| 'ũy tiŋ ɓɔŋ gɔ de-al taŋgu maaga yaale a | | |
| Cantal Bya diŋ wãy Pɔl Bya | | |
| Leege da' sug har gɔ fidgi | | |
| Ŋgel de suŋ yɔŋ bale | | |
| Solay yee tenen jetabay gà | | |
| Ndi maŋ naw ig se ɓi tɔŋ | | |
| Á yãã wo jag ga. | | |
| Wɛr jar raw ɓi sir debaŋ | | |
| Naw gwa' wuŋ gà sɔ maaga à caa fɛw kag | | |
| Yaale gɔ de kɔs tawge | | |
| Nàa patala nen fɛw waŋ dɔre | | |
| Wara diŋ wǔr ɓɛsge | | |
| Ndɔ ma' boo we ne jobo, á yiŋ jag yaŋ ga "Allo" | | |
| Google translate diŋ ŋgel fɛr wããre gɔ wɛr jag sar sar | | |
| Á wɔ diŋ jar ni pããbe bɔŋe. | | |
| À ɓo' huli ɓi tuu de suŋ gà | | |
| Hȩȩre ɓi wɔ renam | | |
| Mayblam de man ɓi | | |
| Bulga ndar jar ti wasap | | |
| Hay wo de tayge tiŋma dɔɔ cégè Korona no. | | |
| Tẽg we jag tiŋ ti ɓay | | |
| Tẽgn we gɔ de lakɛl, | | |
| Salekrew sii gɔ tum de taage de yii | | |
| Maydunya de ɓɔ' hɔɔlɛ tɔrlà | | |
| Barkag raw ooge yo ɓaara dɛŋ saara kon gà | | |
| De maaga à kal lɛ se raw ga: jam mo hay se ɓay. | | |
| Bàa bay rage dɔɔ ma ɓaa wà sɔ | | |
| Á raw kaŋ nen ɓaara ti yɛrge | | |
| Jooge yii kaŋ cégè ne jar se | | |
| Bilbil ɓlag coore jare | | |
| Werga á ko kluu jobo diŋ se jɔŋre ɓɛ. | | |
| Waŋ sir jɔŋ de nããre pur | | |
| Á bay de hãã hɔrɔg ti wãy ɓɛn caw wà | | |
| Daga jam mo hay se ɓay. | | |
| Ndi laa we wɛrga nday diŋ jar jɔŋre ɓi | | |
| Menga de wel sir ma kamerun | | |
| Riŋ we ra de sɛn wà hase | | |
| Ndi hoo sug ti ɓɔ blɔɔ | | |
| Hay ba diŋ suŋgu ɓaaran coo ɓil de ɓlagge ɓaaran gà | | |
| Coore ɓaaran tawge gɔ lay. | | |
| Wɔsɛla maaga yaŋ ti no, mo je pay | | |
| Durgi yaŋ ti holaŋ Palɛstin de Israyɛl | | |
| Ɓlagge ɓaaran kaŋra ti daŋgay. | | |
| Se we raŋ wer sir gɔ ɓuy, ma kore | | |
| Ma sii wããre ɓin ne jar, | | |
| Ni nday mo yog ra de bi. | | |
| Blam sɛn ni nday mo had de jag tupuri | | |
| Ndi yaŋ ɓi ɗiggi ti ɓɔ nen naw tum. | | |
| Ndɔ hay maygom ɓi no | | |
| Je haa ɗiggi ma de cõõre me | | |
| Gà Baa ɓo' lɛ me no | | |
| Raw wá mandɛɛrɛ | | |
| Fɛr mbɔ daŋkããra ɓi no | | |
| waa ge jagge hrog | | |
| Waŋ lɛ' nduugi we a 'waa ɓay gɔ bɔle | | |
| Yãã we jag 'waa ɓay no | | |
| Dɔ' wee wuu dɔɔ ɓay maa caa pel | | |
| wad yɛgre ne blumrin wɔ ti | | |
| À ca pɛl waŋ gɔ ti jɛŋ faage | | |
| Ndɔ yaŋ gɔr ti mopo ndɔ lɛ' nàa gà | | |
| Ndɔ yaŋ gɔr Waŋ hay dɔɔ je maa gɔr kaw | | |
| Je maa gɔr kaw hay twɛr gɔr day ɓɛ | | |
| Je maa gɔr day hay tum gɔr kaw ɓɛn lay | | |
| Suu ti naa ti' wà | | |
| Jag nàa daŋ gɔ na waɗ ne weere nàa wɔ | | |
| Je tupur de ndu tawa gà | | |
| Nàa mɔ lag de grag gahacyla dunya gɔ cooge | | |
| Jobo da' nen maa wãã jag tupur we mo wãã ne | | |
| Koo wee nen ɓay ɗa maa po a bay lɛ gɔ hãã wa | | |
| Ŋgel suŋ yɔŋ balle maa po sɛ ɓiŋ naa maŋ yaw. | | |
| Soole nduu naa wɛ ndɔ yõõ ti mbɔ kiɗ ŋgel caw ɗa . | | |
| Bìi ma taglan de far jar ma Yagouan wɔ sɔ | | |
| Nen kiŋgi ma 2012 bìi maŋ jar ma ɓaŋ Maga | | |
| Bìi lɛ' wɛ age no , daga nàa kid ŋgel maaga gɔ de maŋge ciŋ | | |
| Ma po a nduu lɛ nen wɛr no kay lay ᷆ | | |
| Nen ɓaŋ wãy banne jar nduu lɛ ti ɓaŋ sɛn lay . | | |
| Lɛ ɓaŋ glɔŋ hwɛdɛ jar nduu lɛ ti ɓaŋ sɛn pa | | |
| Naa raw yãã waare ɓaara | | |
| Waŋ raw urgi gɔ tuusɛŋ ciŋ pel ɓaara | | |
| Keege jar ɓɛn yaŋ , kee raa yaŋ ti jɔŋre ɓɛ no | | |
| Waŋ raw fɛrge tɛ̧' jag tiŋ ɓɛn yaŋ gɔ . | | |
| Jar maaga pũy wɔɔ lɛ pũygi nduu wɔɔ yaŋ lag dɔɔ | | |
| Kiɗ wɔɔ ŋgel laage , maa wɔɔge ciŋ ɓiŋ pan naa | | |
| Mbar wɔɔ dɔɔ yaŋ day riŋ wɔɔ yaŋ ga wur nduu wɛ. | | |
| Waŋ raw wiigi ga ya' wee gɔ tuu hãã jɛŋ ɓi | | |
| Nday alɛ genla nday diŋ jar maa hunla Jar hee ɓin wɔɔ jar fɛgge ti jar coo wɔɔ . | | |
| Jar laa yaŋ de rɔɔ ni cab sɔ war duu yaŋ | | |
| dɔɔ maaga wel Baa yãã raa liŋ ni Pan ɓɛ ga | | |
| Soo wɔɔ saŋ yaŋ lay dɔɔga Waŋ laa raa nen wuu . | | |
| Taŋgu, sir Gidgis hay diŋ yoo way | | |
| A wãã keɓaa la ga na tay wo ni waŋ | | |
| A raw keɓaa hãã kore | | |
| Mota ma caw her ti naw renam tum | | |
| A joŋ dẽẽre gɔ ɓaale kisi | | |
| Man ɓɔ yaŋ le seege | | |
| Ãã, a diŋ fen maa de el mbe | | |
| Yo / Yowa De'ele : | | |
| Do sen ne no : | | |
| Baywa, a yãã ne seŋ ga | | |
| Yo, ndi laa we | | |
| De'ele, ndi a yaŋ toŋ | | |
| Waare ɓɔn mbe ɓaa do sen ne no | | |
| Ndo re hɔɔle we ? | | |
| Baywa, ndi re hoole ga | | |
| Weere fer wo ti lakol toŋ so ge? | | |
| Wur de kaŋge ti koore | | |
| Fdam yãã ɓẽẽre ɓen mbe we seŋ ? | | |
| Baywa, a fer wo toŋ ga | | |
| Waŋ raw mbe we raŋge seŋ? | | |
| A' a, a da' nen ga | | |
| A laa manda ti jeŋ sukar ga | | |
| Blam wuu ma woge Yagoan kan do war go ne Dugla | | |
| Ndɔ dag jo nen war, a koo mo de el | | |
| A bay hãã fẽẽre ne jar ni jar Tpur wo de do gur wa | | |
| Je haɗge see pele, weere see wo blam ɓe. | | |
| Wee klee bay seege pel jar wa. | | |
| Blam lumo car re ne jar se | | |
| ar co'ge mbuǧwo nen wo nen ɓan ni wãybane | | |
| De yaale, leege fiɗ debaŋ le nen glonhwede | | |
| Sir Dubane diŋ ti wur botoŋ Gidigisi | | |
| Sir jar mberhẽẽre wo diŋ ti wur bolaw sir tpuri | | |
| Waŋ raw mbe we raŋge seŋ? | | |
| Weere fer wo ti lakol toŋ so ge? | | |
| Maiday lay Maifíiri lay raw woo baa cee | | |
| A see de parday | | |
| kaŋ ge saage ne jobo wεrrε | | |
| caa ge ré ne jobo se | | |
| pecèg gè nen waare | | |
| lag gè bii wuu ne ɓaale jobo | | |
| kàŋ gè saage ne jobo wεrrε | | |
| kàŋ gè trum ti waare | | |
| waare maa ɓi1 mankag | | |
| joŋ gè re ti faage bε | | |
| waa ge jagge gesiŋ | | |
| sεn diŋ jag may ! | | |
| hèɓge de hɔɔlε | | |
| wùr de hàw gè soole | | |
| Ndi naa saŋ swa' we gɔ mo | | |
| fer ge ti lakɔl kɔs we gɔ | | |
| De maaga wur le' go gesiŋ mono, saara raw rawge so. | | |
| Freŋ hoo fiiri wɔ suu de suŋ. | | |
| A raw de jag tɔŋ la baa ɓaale ɓaara. | | |
| A wãã keɓaala ga naa tay wɔ gɔ ni je kluu. | | |
| Ndi gay go argag debaŋ. | | |
| Ndi fer jeŋ hoole ɓi no. | | |
| Ndo taw we gɔ no, ni naa see mbe. ̰᷆ | | |
| Tayge jag de ele | | |
| Ndo da' nen yaŋ toŋ ge ? | | |
| Ãã, maa jam. Sãy woge raŋge Dacega ti ǣi. | | |
| Baywa, tɔŋ ndi wo we coore ɓi le liŋ. | | |
| Dwee wɔɔ gɔ de ɓlagge ɓɛ. | | |
| De lumo Jiglaw lay ? | | |
| De'ɛlɛ. De wur ge mãy ne ? | | |
| De mboday bii piri. | | |
| wur ɗegɛr da' la naa f ar we le gɔ. | | |
| Blam sen naa hee le ti lumo Jiglao taw so. | | |
| Ndɔ raŋ nen doga ndɔ kiɗ jobo no no, ndɔ diŋ je waare yaw la? | | |
| Ãã, ndi diŋ je waare cwãy. | | |
| Ndɔ a le gen la? | | |
| Ndi a le Fransi. Ndi wo Dugla. | | |
| Faage Dugla fer nen wur bolaw, hee Caocai taw. | | |
| Ama, ndi wɛ gɔ raŋge Marwa ɗa. | | |
| Yoo, de'ɛlɛ. Ndo fer yaŋ le da' me ge Gidgis la. | | |
| De'ɛlɛ, ndo mo day de'ele. | | |
| Ãã, ndo naa we lay ? | | |
| A ɗe me ga Jan Pol. | | |
| Ūuu maa ɓin ga Falna. Ndɔ a le ge ne ? | | |
| Ndi a le Fransi. | | |
| Yoo, ndo diŋ je wuu ma Fransi ge ! | | |
| Ndi ɓin diŋ je tpur ma Gidgisi. | | |
| De'ɛlɛ. Ndi raw ɗa. Ndɔ gwa' we. | | |
| De'ɛlɛ, ndo mo day de'ele. | | |
| Ndɛ cɔŋ wur wɛ ? | | |
| Ãã, ndɛ cɔŋ wɛ lay | | |
| Fɛrge ti lakɛl weeren kɔs wɔ we go pa so. | | |
| A laa wɔ go liŋ la wese la ga. | | |
| Fen cee tiŋ a we go pa so. | | |
| Ndi hay ɗig ga ndi raw Marwa yeɗ fẽẽre ne hããra. | | |
| Ndo wii naa ti kaye wo de lifore wɔ ga. | | |
| Wedaa, ndɔ wɔɔ wɛ se ɓɔ ni ndɔ yee sangu tõõ le me dɔɔ | | |
| Á jɔŋ jɔŋre ti farmasi ma ti jeŋ goferner lay. | | |
| Farmasi maa sen de wuy debaŋ, maa ti pon ǧawa. | | |
| Polis joŋ la yõõ woo ti jar ti faage ti wããre kardante lay. | | |
| Ndo ɗii we diŋ mota ma de law no, se joŋ mbe ɗawa. | | |
| Jar plada joŋ wo laa gay wo jar ti waare bagas debaŋ pa. | | |
| A joŋ mbe yaŋ de ɛlɛ. | | |
| Ndɔ caa ŋgel tɔŋ mbuh yaw ? | | |
| Ndi raw de lɛr hiira'a. | | |
| Ndi da' mota ma taŋgu yaŋ laybla'. | | |
| Yo, a mo na de naa de ele. | | |
| A mo day de ɓɔ de ɛl lay. | | |
| A mo gwa' de ɓɔ de ɛl lay | | |
| Tõõ cii cee me su ha̧a̧. | | |
| Tõõ ce mo we ndɔ to tõõ gɔ cii cii, de juugi jwãy jwãy. | | |
| Wɔge ti lɔpitale kɔl dɔ ɗee maa blam mbrɛŋ no no. | | |
| Cege tõõ a le se dudu. | | |
| Ceege joŋ mo we ndɔ ŋgɔg gɔ debaŋ. | | |
| Ndɔ gay gɔ argage. | | |
| Jar po baa wɔ yaŋ me ga ndi mo yii ne cee ge tõõ no. | | |
| Joge yii debaŋ jɔŋ cege. | | |
| Ceege sen kɔL kaŋ seele ɓi gɔ ɗolgãy. | | |
| A wɔɔ ɓɛ ti lɔpital na dɔga a wɔ ɓɛ ni je halge ne lay no. | | |
| A diŋ graw liw sɛn bɔŋ. | | |
| Susɛ' ɓay de seele Maigamcuki | | |
| Susɛ' ɓay ɓuy sɔ. | | |
| Kiɗ we koore le ne waare wɔ. | | |
| Lag we go wer taale la | | |
| Koo yaŋ le wer swa'. Ndi maŋn le ɗa. | | |
| Gay we se bay wa. | | |
| Bìi ma joge mo kay no. | | |
| Nday jo mbay bìi ma ni wur lay? | | |
| Susɛ' ɓay debaŋ sɔ. | | |
| Ãã, ndɔ sii we lay? | | |
| Ndɔ ga ndɔ a le Fransi? | | |
| Naa ɓi yaŋ wɔ se ɓɔ Jaaman ni lay, a yaŋ ɓɛ gɔ jam lay? | | |
| Jaaman bay se Fransi maŋ wà mo pala. | | |
| Ndi kon tȩ' lay. | | |
| A wɔɔ le koore ni ɓuy ga. | | |
| Bar ɓi Barba baa bale ɓaale ɓɔgɛ. | | |
| Buugi na̧y baa boole gɔ ni ɓɛ par. | | |
| Bìi bàa bal ni Baambe le Biibale lay. | | |
| Na̧y buu ti bugu ɓi leege le ni dɛŋ. | | |
| A ga ɓaa ɓaa hay ɓɛsge daŋ matala. | | |
| Ndɔ wɔ we ti lumo no, nii ndɔ wɔ se Ɓɛsne. | | |
| Jar ɓaara da wɔne wɛrga a dog ɓrɛw yii ɓɔg ɓɔge. | | |
| Ndi wɔ gɔ ni ga. | | |
| Mopo bay do ɓi wa. | | |
| Coo ce daŋ ceege. | | |
| A wɔ ti lumo la, car wer kããra lay. | | |
| Cwa̧y, Cewdandi car re ne Colbay se ti lumo ma we sen la debaŋ. | | |
| Blam lumo car ɓɛ re ne jar se tum. | | |
| Corge jiiri diŋ ceege pa. | | |
| Colge wããre diŋ carge wer lay. | | |
| Ndɔ cɔŋ wǔr we? | | |
| Ãã, ndo con wur we lay? | | |
| Ndi a yãã cuu ma dɛf ne. | | |
| Cuu mani ɓin ãã gɔ. | | |
| Cuu manda kaŋ ceege ti man cew lay. | | |
| Cwãy. Ndɔ def naa nee may la? | | |
| Ndɔ kar mbaga yaw la? | | |
| Ndi laa coo gara le nen bii. | | |
| Ndi ɓe' baa ne dra' ga. | | |
| Manda bay wà, ndɔ yee kibmaji sɔ. | | |
| A coo mbe nen na̧y lay nen cee lay mo pa. | | |
| Hay ɓaa la, ndɔ laa ãy we go nen brɛmceere no, taw go tu. | | |
| Ndi wii mo! Wããre ma tigriŋ yaŋ la pa. | | |
| Á kaŋ coo jar lay. | | |
| Way ɗee do maaga war ɓɛ mbar ne tum tum mono | | |
| Maiday lay Maifíiri lay raw wɔ de baa cẽẽ | | |
| Jagli daŋ ra dɔɔ ɓuy | | |
| Lakɔl tii wer pelnew, weere raw woo yɛr ɗuu ɓaara tɔŋ | | |
| Fɛw kag maa deebun, waŋ ga se ɓrɛw nãy go ne jar raŋge wɔ ɓuy | | |
| Waŋ hay raw gɔ raŋge | | |
| a fer le liŋ suu kway ɗa | | |
| Ndi hay suu ig se ɓi me' ɗa | | |
| Ndi sèe nen ceg suu, kɔl cee ti gɔ me | | |
| Huuli pan ɓɛ cèn debaŋ, à ràa ne debaŋ lay | | |
| an ɓe de cee ti ne he ne | | |
| Ndi de de' hɔɔlɛ | | |
| A raa debaŋ, wose ɓe huu la ? | | |
| Ndi ɗuu coore maa laage ne kagre woo | | |
| Kani bal ɓlag wɔɔ klar gɔ me | | |
| Tagla la ndi da' coore ga | | |
| A tee huulin go tee, pelnew ɓe a dus gɔ sɔ | | |
| A raw su de jag toŋ Kaele, se hom le ga sɔ | | |
| A raw su de jag toŋ Kaele, se hom le ga ɗa | | |
| Laa we go toŋ de toŋ | | |
| Kal gɔ tɔŋ de toŋ mbuh | | |
| A tee ngel go toŋ la dɛɛre bay wo ɓi kaw ni wa so | | |
| Tren ma wara de suŋ day Gawndere tɔŋ de toŋ | | |
| A ur le Yawunde suu a day Marwa tɔŋ de law | | |
| Wara na jo', toŋ ɓen na ig | | |
| A da way le wara toŋ ɓen de toŋ a bus go | | |
| A maŋ way do wara ne no, a a de fẽẽre ma ti ɓen toŋ ɓen de law | | |
| Toŋ diŋ dimasi | | |
| Suu wur sii le go ti yii huuli Garwa | | |
| Wese la war Mailodyaŋ raw kange ɓe ne pan ɓe | | |
| Wese dera' puy a baa fii liŋ ni | | |
| Wramo jo yii wɛsɛ la debaŋ, kɔl nage gɔ ɓi pyɛw | | |
| Naa ig smagga ɗa | | |
| Ndɔ nduu blam jar ɓuy le la ? | | |
| blam lumo car re ne jar se | | |
| Ndi da' nen we wur po, ndi wɔ yaŋ wɔɔ se ɓay ɗa. | | |
| Wara diŋ wur iggi | | |
| Ndi wo Cad ti boŋ ga | | |
| Ti naw tum yii de kaŋge liŋ ni Guskreo | | |
| A raw raŋge ti naw sen la. | | |
| Mota ma caw her ti naw renam tum | | |
| A raw keɓaa hãã kore. | | |
| A wãã keɓaa la ga na tay wo ni waŋ. | | |
| Taŋgu, sir Gidgis hay diŋ yoo way | | |
| Ndi see ɓaa ɓaa bay je koɗge | | |
| Fii masen bay ooge yoo kããra ɗegeɗwa | | |
| Waŋ see ti gisiɗgi jar faada ɓe wo | | |
| a see de parday | | |
| á de haa mbale | | |
| Day wara la so bon | | |
| Ndo ko ba mo hõ' jag | | |
| tpur bay wããge me deparday wa ga ? | | |
| Wokreo raw raŋge. | | |
| á raw woo su baa cee | | |
| á woo de hãã | | |
| á woo kelẽẽre | | |
| Nay maa de buugi fo̧o̧ | | |
| Werpiiri wãã woo gana | | |
| Huuli pan ɓe cèn debaŋ, à ràa ne debaŋ lay | | |
| Ndi sèe nen ceg suu, kol cee ti go me | | |
| Jar jag Baa yog wo ti de kage bii ɓaale swa'a | | |
| A cor bii ne hen se ɓaale naa, blam sen se hu go | | |
| Faage bay gay ndo wa ga, werga ndo dog go wara la ɓaale dwee mono | | |
| Je ceegen yaŋ ɓe ? | | |
| Baa raa tagla do ma kanin ne ga | | |
| Koo yaŋ le wer swa' | | |
| Ndi maŋn le ɗa | | |
| Hãã bìin lɛ me ndi joo ɗa | | |
| A man maa kay, a men maa la no | | |
| Wel maa sen mo deŋ ti ɓɛ cen ge ? | | |
| Weere ma lug wo ti ɓaara cee ra ge | | |
| Deere ma dɛŋ dɛŋ bay wo de haa wa | | |
| Way ma ti'i gor tiɗ de-ɛl debaŋ | | |
| Wayre ma lug wo da woo kããra | | |
| Fiiri maa tiɗtiɗ kiɗ wɔɔ re yaŋ ne na ti wur po | | |
| Koo ma ka' hig go | | |
| Weere joore cor wo tiŋ go ka' ka'a | | |
| Je maa yɛ' a lɛ gen ɗa ? | | |
| Weere wɔ, lag we go yeg yeg sɔ. | | |
| De maaga wur lɛ' gɔ gesiŋ mono, saara raw rawge sɔ. | | |
| Way ɗee do maaga war ɓe mbar ne tum tum mono. | | |
| Naa joŋ we joŋre nen maaga sir naa mo kol tiŋ wuu gɔ lay | | |
| A laa tiŋ ti ngel maaga a tee pan ɓɛ ni. | | |
| Wur maa ga baa raa we ceere hee. | | |
| Fiiri ɓi yee wɔɔ gɔ | | |
| Solay ɓi lɛ' gɔ wara, maygeman ɓi de da war lay | | |
| Kalsoŋ ɓɔ bay wa ge ? | | |
| Way ɓɔ lɔŋ man nee ɓɔ yaŋ | | |
| Weere ɛe woo kleere ɓuy da | | |
| Hun ɓɛ raw do, a ii jobo yaŋ wur p | | |
| Lakol wur bay waara wa, metre wur bay liŋ wa | | |
| Naare naa puy woo go matala debaŋ | | |
| Gawlaŋre ray wɔ jare | | |
| Kagre ɓay jwiɗwɔ po̧o̧re Mayhɔrlɔŋ wɛ gɔ sɔ | | |
| Ɗɛɛrɛ ɓayn bay wɔ lagge ɛŋ wa | | |
| Sir ɓaara kɔl tiŋ wuu we gɔ | | |
| Jag tug ɓaara de ɗag debaŋ | | |
| Han hɔɔlɛ maa ta' diŋ maa ɓi | | |
| Ŋgel suuli maa ɓɔn bay go de uygi wà ɗa | | |
| Ndi caa hɔɔlɛ maa ɓɛn ne hen ɓi ha̧ne | | |
| Peŋ maa sɛn diŋ maa wuri maa ɓay wɔɔ wɛr taale | | |
| Kag ma kay diŋ maa naa, ma ɓaaran huɗwɔ gɔ | | |
| A diŋ maa ɓay, waŋ ha̧n lɛ wɛ | | |
| Niiribi je huulin la, day maa de see diŋ maa fentray ɓaara | | |
| Da lɛ'ge koo ma ka'a me lay! | | |
| Ndɔ kik me, ndi srɔg mo yaw la ? | | |
| Maamu, ma' ne wa gɔ ! | | |
| Haw sug koo ne ne lay sɔ | | |
| A man maywaare de hen tagla | | |
| À mo wɔɔ wɔ liŋ dɔɔ kɔɗyaw la? | | |
| Lakɔl wur bay waara wà, metrɛ wur bay liŋ wà | | |
| Naare naa puy woo go matala debaŋ. | | |
| Gawlaŋre fiɗwɔɔ ti gɔ ne weere naa ma ti tiŋ wuu wɔ | | |
| Naa hoo wee gɔ ciŋ, faagen ha̧a̧ debaŋ | | |
| Ndi men nday wee ko tele | | |
| Baa dɔɔ ne ra se wà. | | |
| Supɛrfɛ riŋ ra ga a mo see ɓaara liŋ sɔ | | |
| A hoo naare ne haara wɛsɛ de suŋ | | |
| Ha̧ we mbaga ne haara lay, à wɔɔ wɔ liŋ dɔɔ kɔɗ yaw la? | | |
| Ndi raw mbi yaŋ | | |
| Jɔŋ jɔŋre sɛn mbɔ gɔ me | | |
| Darsumo ɓɛn la flɛg mbɛ fentray ɓɛ bɔŋ tu. | | |
| Solay mo kay la ɓrɛw mbɛ naa yaŋ gɔ ɓuy. | | |
| A diŋ pɔdge na mbe | | |
| Maa ɓay la, ni nday lag mbay gɔ gesiŋ ti dɔ gur ɓi la tuu | | |
| Fiiri maa lag wɔ diŋ ma jar leege naa mbaara | | |
| Je wuu maa taŋgu ga nduu ti sir tpur diŋ je jag baa. | | |
| Sam ma de ɓɔg yee dɔɔ na gà sɔ. | | |
| Baa caa poo ma de swa' mo kay, tiŋ do' wuu gɔ | | |
| Á wii me ɓaale swa'a, maa de naa se trɔs jiili gɔ me | | |
| Wa̧y ma caw biŋ puri | | |
| Pir maa sɛn ɗee debaŋ, á kɔl gɔ pel ɓaara ɓuy | | |
| Ndi tos ga Baa ga mo koɗjar maa ti tamsir gɔ bɔŋ bɔŋ ɓuy | | |
| Weere jõõre car wɔ gɔ de tigliiri wɔ ɓɔg ɓɔgɛ ndal kããra | | |
| Mberhẽẽre da wɔ ãy debaŋ, lag wɔ jag swa swa ti hɔɔlɛ | | |
| Pus dày ma po yaŋ, say à lag dɛɛrɛ wɔ naa naa ma kɔg ge ɓɛ | | |
| Jar po da wɔɔ na̧y debaŋ. | Des gens qui aiment trop de la viande | |
| Kee ra gɔ tuɓtuɓ ɓuy | Il faut les compter en parité | Count them in pair |
| A lɛ de padal me dɔ | Amène moi l'aiguille | Bring me the needle |
| Jar Kaolar nduu wɔɔ wur degɛrɛ | Les gens de Kolara sont arrivés aux environs de midi | The people from Kolara arrived around mid-day. |
| Nii ɓi hay raw koore, matala á a we liŋ | Mon oncle était en brousse, maintenenant il est déjà rentré. | |
| Gecɛmgecɛm co' je moray liŋ. | | |
| Ndi day we gɔ Garwa jam. | Je suis bien arrivé(e) à Garoua | |
| Faage ma wɔge ti lumo Jiglaw la ge ne ? | Où se trouve le chémin qui mène au marché de Dziguilao? | |
| Ndi diŋ je wããre cwãy | Je dis la vérité | |
Commentaires
Enregistrer un commentaire